Tømmerrenna i den nedre delen av Fallåa i Romedal allmenning, fotografert i mai 1969. Bildet later til å være tatt i medstrøms retning i et lende der traséen er relativt slak, og ...

About the object

• IdentifierSJF-F.006458
• Avbildet stedNorge Hedmark Stange Romedal allmenning Malungsvassdraget Fallåa
• Specific subject termsTransport Tømmerfløting Tømmerrenne
• SubjectTømmerrenna i den nedre delen av Fallåa i Romedal allmenning, fotografert i mai 1969. Bildet later til å være tatt i medstrøms retning i et lende der traséen er relativt slak, og hvor renna var lagt i en kurve. Vi ser hvordan tømmerstokkene flyter nedover på en forholdsvis stilleflytende vannstrøm. Rennetraséen går med tett, høy barskog på den ene sida (til høyre i bildet, nordvest i terrenget), og med ungskog på den andre. Fallårenna vr ei såkalt «plankerenne» eller «våtrenne». Renneløpet er lagd av planker, antakelig av to-tre tommers tjukkelse, muligens med et slitelag av en eller halvannen toms bord i botnen innvendig. Slike renner fikk gjerne et trapesformet tverrsnitt med botnbredde på 40-60 og en åpning på 75-100 centimeter mellom overkantene, noe som later til å være tilfellet her også, sjøl om eksakte mål ikke kan fastslås ut fra fotografiet. Behovet for ei tømmerrenne i Fallåa skyldtes at dette lille fløtingsvassdraget passerte et bratt fall cirka en kilometer før det nådde utløpet i Malungstjernet. Her hadde tømmeret lett for å splintres eller å sette seg fast. Derfor bygde trelastfirmaet Westye Egeberg & Co. ei tømmerrenne på dette stedet i 1890-åra. Denne første renna var ment som ei våtrenne, som den på fotografiet, men den fungerte ikke helt etter intensjonene. Ettersom inntakspunktet for renna var plassert litt nede i den bratte skrenten, skal tømmeret ha blitt kastet inn i renna i så stor hastighet at tømmerstokkene så å si seilte fra vannet, som kom støtvis etter. Dette innebar mye slitasje på rennelegemet, og stadige reparasjonsbehov. Derfor bestemte man i 1914 at renna skulle forlenges og forhøyes, slik at tømmerinntaket kunne flyttes til en damkonstruksjon – seinere kalt Rennedammen – noe høyere oppe, ovenfor det bratte partiet. Dermed oppnådde fløterne jevnere vannføring og noe langsommere framdrift for fløtingsvirket. Der renna krysset den daværende kjerrevegen mellom Vallset og Odalen ble det bygd bru over renna. Renna fra 1914 var i bruk fram til 1934. Romedal allmenning, som i mellomtida hadde overtatt Westye Egeberg & Cos eierskap til skogen i dette området, bygde da ei helt ny renne der den forrige hadde stått. Samtidig ble Renndammen forhøyet og pusset med sement. Renna fra 1934 var i bruk i 35 år, altså fram til våren 1969, da dette fotografiet ble tatt.
• Type Photograph