Den såkalte «Grini-gipen» i fossen mellom holmen Hoggtveita og Numedalslågens østre, berglendte bredd i Lardal i Vestfold. Dette fiskeredskapet består av en kassekonstruksjon, lag...
Våren 1980 publiserte daværende konservator ved Norsk Skogbruksmuseum, Åsmund Eknæs, følgende lille artikkel om grinigipen i Hedmarksavisenes museumsserie, «Jeg fant, jeg fant»:
« ...
Våren 1980 publiserte daværende konservator ved Norsk Skogbruksmuseum, Åsmund Eknæs, følgende lille artikkel om grinigipen i Hedmarksavisenes museumsserie, «Jeg fant, jeg fant»:
«Grinigipen.
Et av de spesielle kjennetegnende ved redskapene innenfor ferskvannsfisket er at de ofte er nøyaktig tilpasset det stedet der de skal brukes. Dette skyldes at forholdene variere mye fra det ene vassdraget til det andre, og fra sted til sted i samme vassdrag. De ulike fiskeartene betinger jo også bruk av forskjellige metoder.
Som oftest består tilpasningen i modifikasjoner av de velkjente fiskeredskapene, f. eks. ved spesialutforminger av garn eller not. Men noen ganger støter vi på redskaper som er så spesielle at de bare kan brukes på det ene stedet. Et slikt redskap er «Grinigipen» for laksefiske i Numedalslågen. På østsida av Høgetveitfossen i Lardal er det et framstående berg som gjør at det dannes ei kraftig bakevje. Denne bakevja virker slik at laks som har kjempet seg mot strømmen oppover fossen, plutselig får strømmen med seg.
Fisken vil på grunn av disse plutselige forandringene miste mye av kontrollen over sine bevegelser, og dermed være et lettere bytte for fiskeren. Det er disse forholdene som er utnyttet ved plasseringen av gipen akkurat på dette stedet.
Grinigipen er ca. to meter lang og har en traktformet inngangsåpning som leder fisken inn i et firkantet fangstrom. Gipen er åpen på toppen slik at fangsten lett kan løftes ut. I dag er dette redskapet laget av jernstenger, mens det redskapet som finnes på Norsk Skogbruksmuseum er av tre.
I den mest hektiske sesongen er det stadig vakthold ved gipen. Fiskeren sitter oppe på berget og har full oversikt over når det kommer laks inn. Han klatrer ned og få tak i fisken med en lang krok. Den blir alltid klubbet før den løftes ut av gipen. Det er ingen spøk å skulle prøve å løfte opp en stor, sprellende laks med så usikkert fotfeste like over de frådende vannmassene.
I mer enn to hundrede år har gården Grini hatt nytte av gipen i Høgetveitfossen. Fangstene har selvfølgelig variert mye, men når det under en toppsesong i slutten av forrige århundre ble tatt over 100 lakser på en dag, viser dette hvordan riktig plassering og utforming kan gi et effektivt redskap, selv om størrelsen er forholdsvis beskjeden.»
Den såkalte «Grini-gipen» i fossen mellom holmen Hoggtveita og Numedalslågens østre, berglendte bredd i Lardal i Vestfold. Dette fiskeredskapet består av en kassekonstruksjon, lagd av spiler. Den er senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Når laksen, som kjemper seg oppover i den stride strømmen, når den nevnte strømvirvelen som plutselig fører den framover, mister fisken kontrollen og slynges inn i gipen. Der kan den, på grunn av den stride strømmen, raskt bli ødelagt. Derfor har brukerne av Grini-gipen kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Her ser vi en mann sitte på plattingen høyere oppe i bergskrenten. i påvente av at det skal gå laks i Grini-gipen. Noe høyere opp i terrenget er det bygd et lite skur med pulttak. I Norsk Skogbruksmuseums «Fører til samlingene», med blant annet ferskvannsfiskeutstillingen fra 1973, heter det: «Enda dette redskapet kan synes uanselig, er det tatt over 100 lakser der på en dag. » I den nevnte utstillingen hadde Skogmuseet en eldre Grini-gip, som var innlånt fra Norsk Folkemuseum. I forbindelse med demontering av den nevnte utstillingen med sikte på å bygge en ny, ble denne gjenstanden returnert til Folkemuseet.
Våren 1980 skrev konservator Åsmund Eknæs ved Norsk Skogmuseum en liten artikkel om grinigipen i lokalavisene. Teksten er gjengitt under fanen "Opplysninger".
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».