Gråsteinsmurt, men sementfuget damarm ved utløpet av Nedre Bjørvatn eller Nedre Bjorvatn [navneform brukt i dokumenter fram til midten av 1900-tallet] i Tinn i Øst-Telemark. Nedre Bjørvassdam ligger høyt oppe i den fløtbare delen av Rauavassdraget. Damarmen er meget presist bygd, antakelig av tuktet stein. På det stedet der dette fotografiet er tatt later den til å være en drøy meter bred og tilsvarende høy. Murkrona er så plan at den er behagelig å gå på. Her kunne det sikkert også kjøres trillebår, om det var behov for det. Muren på dette fotografiet går i rett linje, men andre deler av den samme damarmen går rett noen meter, fortsetter deretter i en litt annen vinkel noen meter, for igjen å skifte retning på nytt (jfr. SJF-F. 006347 - SJF-F. 006348). Der hvor dette bildet er tatt går den gjennom et myrlandskap hvor det har vokst fram en del krattskog etter at bruken av dammen opphørte. Da fløtinga pågikk ble slik vegetasjon holdt nede, slik at den ikke skulle være i vegen for arbeidet. Myrer var for øvrig populære oppdemmingsobjekter der hvor det skulle magasineres mye fløtingsvann, for det flate myrterrenget gav rom for store vannvolumer uten at dammene behøvde å bli så djupe. Til gjengjeld måtte det bygges lange damarmer i slikt flatt terreng, noe dette fotografiet illustrerer. Fløtinga i Rauavassdraget begynte gjerne i midten av mai og pågikk tre-fire uker. Deretter ble tømmeret fra vassdragets nedslagsfelt buksert mot Tinnoset med slepebåten "Maar". Utover i 1960-åra krympet fløtinga i sidevassdragene noe, for det ble stadig vanskeligere å rekruttere folk til sesongarbeid langs vassdragene samtidig som mulighetene for lastebiltransport av tømmer ble stadig bedre. I Rauavassdraget oppsto det i tillegg spesielle problemer knyttet til slitasje på betongforblendinga i Rauatunnelen, nederst i vassdraget. 1968 var det siste året det var fløting her.