Elgmontasjen i den jakt- og fangstutstillingen som ble åpnet på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum i juni 1972. Montasjen viser stålos – en elgokse som er opptatt av en gjøende grå e...
Arbeidet med basisutstilling om jakt- og fangst i Norsk Skogmuseum startet etter at museet hadde hatt representantskapsmøte med offisiell innvielse av ny museumsbygning med skogbru ...
Arbeidet med basisutstilling om jakt- og fangst i Norsk Skogmuseum startet etter at museet hadde hatt representantskapsmøte med offisiell innvielse av ny museumsbygning med skogbruksutstilling i juni 1971. Museumsbestyrer Tore Fossum og hans gode hjelpere, utstillingskonsulent Jostein K. Nysæther og førstekonservator Edvard K. Barth gikk til oppgaven med en erkjennelse av at emneområdet langt fra var tilfredsstillende utforsket. «Vi har konsentrert oss om en fremstilling av stoffet i hovedavdelinger hvor vi har hatt mest materiale til rådighet, og vil senere etter hvert supplere og videreføre utstillingene», heter det i museets årsmelding fra 1972. Utstillingen fikk likevel små sekvenser om jakt i steinalder, jernalder og middelalder, før man gav seg i kast med etterreformatorisk tid. Der ble dyreartene presentert gruppevis (hjortedyr, store rovdyr, pelsdyrarter, ymse fuglearter) sammen med gjenstander og illustrasjoner som viste de vanligste jakt- og fangstmetodene knyttet til de ulike artene. Størstedelen av jakt- og fangstavdelingen var klar til museets representantskapsmøte i juni 1972, men en sekvens om arkitisk jakt og fangst ble først innviet i desember samme år. Montasjen med elg og hund stålos – som den utstoppete versjonen av elgen på dette fotografiet ble en del av – ble en av attraksjonene i den nye utstillingen. Utstillingskonsulent Jostein Nysæther brukte også elgen og hunden i et diorama han satte opp og fotograferte på Prestøya. Bildet derfra ble blant annet sendt til ukebladet «Vi Menn», som publiserte det i nr. 2 1973. Bladet gav blant annet museet og utstillingen følgende omtale: «Norsk Skogbruksmuseums nyopprettede avdeling for jakt og fangst er et sjeldent museum og toppinteressant for enhver jeger og fisker som ønsker å se sin hobby i et noe videre perspektiv enn som så. Vi vil på det varmeste anbefale alle våre lesere å avlegge en visitt når leilighet byr seg». I 2013 ble stålosmontasjen flyttet over til tredje byggetrinn i Norsk Skogmuseums nye basisutstilling, «Tråkk i mangfoldig natur».
I en udatert «Fører til samlingene» ved Norsk Skogbruksmuseum har Tore Fossum skrevet følgende om denne elglosmontasjen:
«Løshundjakt er vanlig over Østlandets store skogområder. Hunden kan gå løs hele tiden, eller den slippes når man er i nærheten av elg. En løshund skal være sindig og rolig, men også pågående og modig. Den skal vekke elgens nysgjerrighet uten å skremme den, og opptrer den riktig, vil den få elgen til å stå stille i los. Hunden gjør hele tiden, mens den holder elgen. Jegeren følger med, lister seg mot losen med riktig værtrekk (motvind) og kommer til slutt på skuddhold. Ordet «los» stammer fra det tyske jegerspråk og betyr løs, og har som jaktuttrykk sin opprinnelse i jakt med drivende hund. Harelos vil f. eks. si at haren er løs fra sitt sete (gjemmested). Ved jakten har ordet samme opprinnelse, men en noe annen betydning i praksis, nemlig at hunden har funnet elgen. Elgen og hunden i utstillingen viser en elglos. »
Jakta på denne elgen og den påfølgende prepareringa har Tore Fossum beskrevet slik:
«Den 2. oktober 1971 gikk jakten fra Søndre Slemsjøen sydover mot de to Lemtjerna. Hans Berger (tidl. skogsjef for And. H. Kiær & Co. ) satt på post mellom Lemtjerna, og Tore Fossum (dir. for NSM) satt på fastmarkstangen nord for Nordre Lemtjern. Knut Torp (jaktsjefen) drev med elghunden Pan helt fra Slemsjøen gjennom blandingsbestand og furuskog mot postene. Det var en mild og fin ettermiddag med sløret sol, behagelig for postkarene og for hundkar og hund. Det var lenge stilt, for postkarene kunne tankene rolig passere mang en begivenhet, men aktsomheten ble vakt ved den minste lyd. En gang slo en lavskrike inn i grana like ved med sitt pluddetr, en annen gang hørtes rassel i lyngen fra en rev som bykset etter mus. Deretter la den store stillheten seg igjen. Må så, plutselig, skjedde det! Kl. 17. 290 dukket kolle med to kalver i fart mellom Lemtjerna. Et stykke etter fulgte det en stor bringe. Om litt falt det fire skudd i rask rekkefølge fra Hans Berger, og bringen ble stedt til hvile like ved Søndre Lemtjern. Da Tore Fossum etter kort tid kom til elgfallet og så bringens mørke, glinsende peks og det vakre geviret med 12 takker, uttalte han bestemt at bringen burde stoppes ut for jaktavdelingen på Norsk Skogbruksmuseum. Dette var alle enige i, og slik ble det.
Fossum dro umiddelbart til bygds for å ringe Per Lynne i prepareringsbedriften Biologiske preparater, som stod stand by, og som straks satte seg i bilen på Oppegård, der han bodde, med kurs for Åmot. Under Lynnes veiledning ble bringen helflådd, som vil si at dyret ble sprettet opp langs naturlige «sømmer» i skinnet på innside, slik at både snitt og søm ble skjult. Flåing av leggben, hode og nakke, som var et spesialarbeid, utførte Lynne selv i sitt atelier. Jaktkameraten Billy, Fossums løshund gjennom mange år og de museumsansattes kjæledegge, måtte til slutt avlives av naturlige grunner. N Billy ble også utstoppet av Lynne.
Museets utstillingsleder tegnet jaktscenen i detalj på tegnebrettet. Målet var å komme så nært opp til virkeligheten som mulig. Nysæther valgte å fremstille bringen i realistisk los med hode og gevir senket mot den aktivt losende hunden. Deretter gikk han inn i et nært samarbeid med Lynne for utformingen …»
[Denne teksten er gjengitt i Paul Tage Halbergs bok «Stier i skog, Norsk Skogmuseum 1954-2004», side 113-114]
Elgmontasjen i den jakt- og fangstutstillingen som ble åpnet på Norsk Skogbruksmuseum i Elverum i juni 1972. Montasjen viser stålos – en elgokse som er opptatt av en gjøende grå elghund på cirka en meters avstand – og så er det opp til publikum å tenke seg at de er jegere som kan manøvrere seg i skuddposisjon mens skogens konge er opptatt av den lille, bråkete og irriterende forfølgeren. Dyra er utstoppet i naturtro positurer, mens omgivelsene er stiliserte. De står på et noenlunde kvadratisk podium av brunmalte sponplater. Mot to av sidene er de skjermet mot tilstøtende utstillingsmontasjer ved hjelp av grønnmalte sponplater i cirka to meters høyde. På baksida av disse er det festet 2X2-toms gråmalte stendere, som er forankret i taket ved hjelp av fjærbelastete beslag med endepigger. På utstillingsplatene finner vi i tillegg til betegnelsene «Elg» og «Alcus alcus» og et stort svart-hvitt-bilde fra et myrområde omgitt av skog. Fotografiet skulle vise artens foretrukne biotop. I ei glasskasse helt til venstre i bildet skimtes ei lita jaktveske, samt tegning, fotografi og en liten tekst om dyregraver, som ble brukt i fangst på denne arten. Motivet er fra ett av flere postkort som ble brukt til å markedsføre utstillingen og museet. Elgen på bildet ble felt av jegeren Hans Berger ved Søndre Lemtjern i Slemdalen i Åmot i Østerdalen, nettopp på den måten montasjen viser. Formgivinga er utført i samarbeid mellom preparant (taksidermist) Per Lynne, utstillingskonsulent Jostein K. Nysæther og zoologen Edvard K. Barth.
Beskrivelse av jakta der Hans Berger skjøt den avbildete elgen, og litt om prosessen som førte til at den i utstoppet form ble en attraksjon ved Norsk Skogmuseum, finnes under fanen «Andre opplysninger».
Dette fotografiet er fra et album Norsk Skogmuseum fikk av tidligere museumsdirektør Tore Fossum da konservator Bjørn Bækkelund besøkte ham i leiligheten hans i Storgata i Elverum 17. oktober 2013. Det dreier seg om et et album i format 33 X 31 centimeter, med permer som er trukket med gul plast. I dette albumet har Fossum utelukkende montert kopier av fotografier han har tatt i forbindelse med elgjakt i perioden 1961-1978. Fossum og jaktkameratene hans opererte først i området omkring Rognvola i Stor-Elvdal, seinere i Slemdalen nord for Osensjøen i Åmot kommune. I tillegg til fotografier av jegere og felte elger inneholder albumet enkelte opptak av utmarksbebyggelse og landskaper i de nevnte jaktterrengene.
Grunnlagt av J. Mittet (født 1875) i 1899, Tigdligere ansatt i sitt fars firma S. MIttets Boghandel,
I 1905 kjøpte MIttet opp postkortprodusenten John Fredriksons kunstforlag, Kristiania.
i 1913 var det 22 ansatte, holdt til Kirkegaden 9 etter tidligere holdt til i Nedre Slottsgade 11
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».