100
Knut Simonsen flår en forholdsvis stor hare i vinterham. Han har ullgenser med et parallellogramformet mønster på overkroppen, og mørke bukser som han beskytter mot søl fra arbeidet med flåinga ved hjelp av et kvitt forkle. Han har spikret bakbeina på haren i overkarmen på ei dør, og er i ferd med å trekke skinnet nedover mot hodepartiet. Fotografiet er antakelig tatt i Simonsen-familiens hytte i Espedalen i påsken 1942, og haren er antakelig tatt i snare, i og med at jakt med gevær under 2. verdenskrig var forbeholdt jegere med tilknytning til patrtiet Nasjonal Samling, som samarbeidet med de tyske okkupantene under krigen. Etter at en hare er fanget eller skutt, skal den modnes eller mørnes, gjerne på et luftig sted utendørs. I kuldegrader stanser enzymprosessene som får kjøttet til å mørne, og under slike forhold er det bedre å henge den på et svalt sted innendørs. Mange jegere stikker gjerne noen gran- eller einerkvister i buken på haren mens den henger til mørning. Hvor lang tid dette tar avhenger av oppbevaringstemperaturen, flere dager jo kaldere det er. Det vanligste er visstnok å henge haren med ei renneløkke rundt halsen i høvelig høyde for flåing, ikke å henge den etter baklabbene, som på dette fotografiet. Gran- eller einerkvistene fjernes, og skinnet snittes opp med en skarp kniv, slik at det kan trekkes nedover, slik dette fotografiet viser. Når dette arbeidet er gjort, og skinnet er nedtrukket (her til hodet, ved opphenging i halsen ned til baklabbene), skjæres det løs. Hareskinn går for å ha forholdsvis dårlig kvalitet, og brukes sjelden til noe. Når dyret er ferdig flådd skal det parteres.
Photo: Maartmann, Knud [Geelmuyden Fleischer] / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo