Skogfunksjonæren Karsten Haugen ble født i 1879 som sønn av inderstfolka Kirstine Olsdatter og Hans Kristoffersen på bruket Haugen under garden Sæteren i Strandbygda i Elverum. Fa ...
Skogfunksjonæren Karsten Haugen ble født i 1879 som sønn av inderstfolka Kirstine Olsdatter og Hans Kristoffersen på bruket Haugen under garden Sæteren i Strandbygda i Elverum. Faren arbeidde som vegvokter, og familien hadde mange barn og begrensete økonomiske ressurser. I en alder av 27 år fikk Karsten Haugen gå skogbrukslinja på Jønsberg landbruksskole i Romedal. Der må han antakelig ha gjort det bra, for etterpå ble han ansatt som bestyrer på skogforvalter Thorvald Kiærs eiendom Øvre Solberg i Løten. Her drev Kiær en forsøksstasjon med Haugen som daglig leder. Skogforvalteren finansierte forsøkene av egen lomme, noe som etter hvert ble en belastning for ham. Etter at Kiær måtte gi opp denne virksomheten ble Karsten Haugen knyttet til Løten almenning, først som kasserer, seinere som allmenningsbestyrer.
Tirsdag 25. juni 1946 publiserte Hamar Arbeiderblad følgende notis om Karsten Haugens fratreden som allmenningsbestyrer i Løten:
«Almenningsbestyrer Karsten Haugen trer tilbake.
P. M. Bergseng ny bestyrer i Løten almenning.
Løten almenningsstyre hadde møte lørdag. Fra almenningsbestyrer Karsten Haugen forelå meddelelse om at han skal slutte i sin stilling den 19. august.
Etter gjeldende regner skulle han ha sluttet for to år siden, men etter konferanse med skogdirektøren og departementet nektet han å slutte så lengde krigen varte. Han bad om den nødvendige tid som trengtes for å avvikle løpende arbeider og uttaler ønske om leilighetsvis arbeide i almenningen hvis noe kunne passe for ham. Han finner det mest hensiktsmessig at den nye bestyrer planlegger høstens og vinterens tømmerdrifter. Veden til de bruksberettigede skal Haugen sørge for.
Almenningsstyret besluttet å ta Karsten Haugens skrivelse til etterretning. Avviklingen av de løpende arbeider skal skje i samråd med den nye bestyrer Peder M. Bergseng. Styret tar med takk mot Haugens tilbud og leilighetsvis arbeid for almenningen. Full lønn skal utbetales ham til utgangen av 1946.
Den nye bestyrer Peder M. Bergseng er ansatt i juni 1945 og overtar etter Haugen stillingen som bestyrer for Løten almennings skoger, og vil også fortsatt bestyre sagene. Dette er overensstemmende med hans ansettelsesvilkår. Styrets formann ble bemyndiget til å ordne med nyansettelsen hos skogdirektøren.»
Torsdag 19. august 1954 hadde Hamar Arbeiderblad følgende omtale av tidligere almenningsbestyrer Karsten Haugen, som da fylte år:
«75 år. Tidligere skogbestyrer i Løten almenning, Karsten Haugen, fyller 75 år i dag. Han er født i Elverum, men kom i ung alder til Løten som assistent ved de store skogene som Kiær og Øvre Solberg forvaltet. Så ble han kasserer i Løten almenning, men best kjent er Haugen som almenningens dyktige skogbestyrer i en menneskealder. Det har vokset og grodd etter hans virke, så almenningen ble en av de best drevne i hele landet. I arbeidsløshetens tunge år etter den første verdenskrig i 30-årene var Haugen den av bygdas arbeidsgivere som kunne hjelpe mange med arbeide i skogen. Som praktisk forstmann kan Haugen stå som et mønster. Han har de solide faglige kunnskaper som skal til for å bringe de beste resultater av skogkultur og blinking. Med sin utmerkede hukommelse og stedsans kunne han på stående flekken under en skogbefaring opplyse om hvor gammel furua eller granen var. Som skogbestyrer ikke bare i almenningen, men også i private skoger, har Haugen vært en forsiktig og framsynt kar. Han er fremdeles i full vigør og selv etter sin fratreden i Løten almenning har han virket som skogkonsulent for en rekke private skogeiere. For noen dager siden var romedøler på besøk i Herseth skog, hvor Haugen redegjorde for driften gjennom de 42 år har han bestyrt skogen. Det ble en stor opplevelse for romedølene å høre på hans interessante beretning.
Karsten Haugen har bare venner i Løten og han setter pris på Løten-sokningene og bygdas befolkning respekterer og høyakter ham for hans fortjenstfulle virke som mangeårig leder av bygdas største bedrift. På 70-årsdagen ble han takket og hyllet og i dag vil han sikkert også få mange beviser på hvor populær og aktet han fortsatt er. Vi gratulerer.»
Onsdag 15. mai 1957 publiserte Hamar Arbeiderblad følgende nekrolog over Karsten Haugen:
«En kjent og populær skogsmann på Hedemarken, tidligere almenningsbestyrer i Løten, Karsten Haugen, er død, 77 år gammel. Han var født i Elverum og gjennomgikk skogbruksavdelingen på Jønsberg. Som medarbeider for Th. Kiær på skoggården øvre Solberg, foretok han under Kiærs ledelse en rekke forsøk som ble av stor betydning for skogbruket også utenfor landets grenser. Da han sluttet på øvre Solberg ble han kasserer i Løten almenning og overtok senere bestyrerstillingen. Her fikk han rik anledning til å dra nytte av, og sette ut i livet den innsikt i skogskjøtsel han hadde fått den tid han arbeidet i Solbergskogen. Han satte i gang forsøk og en storstilet kultivering, og det varte ikke lenge før det viste seg at man hadde fått den rette mann i ledelsen for Løtens største bedrift.
70 år gammel fratrådte han bestyrerstillingen i henhold til aldersgrensen, men frisk og ungdommelig som han fremdeles var, fortsatte han som bestyrer av privatskoger og som regnskapsfører for Løten skogeierlag helt til det siste. Haugen nød stor anseelse som forstmann, og utallige ganger ble det kalt på ham for å få hans uttalelser om vanskelige forstlige spørsmål. Han likte seg best i skogen og søkte derfor å holde seg unna kommunale verv, men måtte likevel ta sin verneplikt som styre- og komitémedlem. Han var således en tid medlem av herredsstyret, formann i bygningsrådet for Løten stasjonsområde og i en lang årrekke var han kasserer for Løten tuberkuloseforening, likesom han også var medlem av forskjellige andre styrer og komitéer. Haugen var en lun og hyggelig mann og hadde en utpreget evne til å samarbeide. Han ville alles vel og som kollega, venn og kamerat.»
Tidsskriftet Norsk skogbruk publiserte følgende, usignerte minneord etter at Karsten Haugen døde (nr. 10 1957):
«Tidligere almenningsbestyrer Karsten Haugen, Løten, er død, vel 77 år gammel. Han var født i Elverum og fikk sin skogbruksutdannelse ved Jønsberg, og var deretter Thv. Kiærs medarbeider på skoggården Øvre Solberg. Her foretok han under Kiærs ledelse en rekke forsøk som ble av stor betydning for skogbruket, også utenfor landets grenser. Da han sluttet på Solberg ble han kasserer i Løten almenning og overtok senere bestyrerstillingen her. Her satte han i gang forsøk og en stortilt kultivering, og det varte ikke lenge før det viste seg at man her hadde fått den rette leder av Løtens største bedrift. Da han fylte 70 år fratrådte Haugen i henhold til bestemmelsen om aldersgrensen for bestyrerstillingen, men fortsatte som styrer av privatskoger og som regnskapsfører for Løten Skogeierlag. Karsten Haugen nøt stor anseelse som forstmann og mange ganger ble det kalt på ham for å få hans uttalelse i vanskelige forstlige spørsmål. Han hadde også hatt en del tillitsverv, bl. a. hadde han vært medlem av herredsstyret, formann i bygningsrådet, i en lang rekke år kasserer for Løten Tuberkuloseforening og hadde dessuten vært med i en rekke styrer og komiteer.»
Allmenningsbestyrer Karsten Haugen (1879-1957) i Løiten almenning, fotografert på Rokosjøsaga i 1942. Da dette fotografiet ble tatt var han kledd i stripete dress med vest. Under dressjakka hadde han skjorte og et rutemøstret slips, og i brystet skimter vi kjedet som tjente som forankring for lommeuret han hadde i vestlomma. Allmenningsbestyreren er fotografert med papirer i hendene, antakelig dokumenter han støttet seg til mens han orienterte besøkende skogbrukselever fra Oppland landbruksskole på Storhove i Fåberg om skogsdrift.
Fotografiet er tatt i utkanten av et furubestand, og ved bestandskanten skimtes en del vedreis.
Karsten Haugen var utdannet skogtekniker med eksamen fra skogbrukslinja ved Jønsberg landbruksskole i 1907. Han kom inn i Løten-skogbruket som assistent for skogforvalteren for Hedmarken, Thorvald Kiær, som ivret for at det skulle etableres forstlig forsøksvirksomhet i Norge, gjerne under ledelse av hovedlæreren i skogbruk ved Norges landbrukshøgskole på Ås. Da myndighetene ikke etterkom denne anmodningen startet Kiær i 1909 en privat forsøksstasjon i Solbergskogen i Løten, med Fredrik Schwenke og Karsten Haugen som assistenter. Stasjonen var i drift fram til 1918. I denne perioden produserte Kiær sju forsøksmeldinger, og Haugen konstruerte ei markberedningsharv for hest, som fikk positiv omtale. Virksomheten tærte hardt på Kiærs økonomi. Da han måtte avvikle forsøksvirksomheten og selge Solbergskogen søkte Haugen allmenningskassererposten i Løten. Fra denne rykket han etter halvannet år opp i bestyrerstillingen. Mot slutten av 2. verdenskrig vedtok et NS-dominert allmenningsstyre å avskjedige bestyreren, som ikke samarbeidet spesielt godt med okkupasjonsmyndighetene. Da freden kom var det styret som måtte gå, og Haugen ble allmenningsbestyrer igjen. Han gikk av i 1946, i en alder av 67 år. Se ellers fanen «Opplysninger».
Title«Løyten almenning. Almenningsbestyrer Karsten Haugen.» (Innskrift på albumark med opplimt kopi av fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet er fra et av fotoalbumene etter forstmannen Knud Maartmann. Maartmanns datter, Live Maartmann, overlot fire slike album til Norsk Skogmuseum sommeren 2013 med beskjed om at museet kunne få kopiere motiver de fant relevante for sin virksomhet. Originalbildene skulle etter hvert tilbakeleveres deponenten i samme stand som museet mottok dem. Ettersom museets fotografstilling var ubesatt på det tidspunktet albumene ble overlevert, presiserte man at skanning av bildene ville kunne ta noe tid.
Knud Geelmuyden Fleisher Maartmann var født i Oslo i 1921, men vokste opp på Gjøvik, hvor han tok artium i 1939. Deretter tok han handelsskoleeksamen, før han begynte på skogbruksavdelingen ved Oppland landbruksskole på Storhove i Fåberg, hvor han var elev i 1941-1942. Etter dette fulgte arbeidstjenesten («AT») som var obligatorisk for norske menn i vernepliktig alder fra og med 1941. Med denne formen for førstegangstjeneste tilbakelagt tok unge Maartmann ymse oppdrag i det som skulle bli hans framtidige fagområde - skogbruket. Han var blant annet skogsbestyrer for Mustad-skogene i Vardal en periode. Høsten 1945 ble han tatt opp som student ved skogbruksavdelingen på Norges Landbrukshøgskole, hvor han tok avsluttende eksamen tre år seinere. Så var han assistent hos statskonsulenten i skoggrøfting fram til 1952, deretter skogassistent i Romedal almenning ett år. I 1953 fikk han en skogassistentstilling i Veldre almenning, hvor han avanserte til allmenningsbestyrer. Fra 1965 var Maartmann samtidig driftsbestyrer i Pihlske Sameie, en tilstøtende stor skog- og utmarkseiendom som drives som et aksjeselskap med gardbrukere fra regionen som dominante aksjonærer. Maartmann var daglig leder for virksomheten i Veldre almenning og Pihlske sameie fram til han nådde pensjonalderen. I det skogfaglige miljøet markerte han seg spesielt som en forkjemper for grøfting av fuktig skogsmark. Mot slutten av sin karriere arbeidet han mye med dambyggingsprosjekter. Maartmann fortsatte å delta aktivt på skogfaglige konferanser også etter at han ble pensjonist, inntil helsa ble så dårlig at dette engasjementet måtte opphøre.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».