Planteskolemedarbeider Solbjørg Bru i arbeid ved «pakkelinja» ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Hun står under arbeidet. På et skrått brett foran henne står et pottebr...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltnin ...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltningens bestrebelser for å realisere den store skogkultur- og skogreisingsplanen Stortinget vedtok samme år. For å leve opp til ambisjonene i denne planen anså man det nødvendig å tidoble planteproduksjonen, fra fem millioner planter i året til femti millioner. På dette tidspunktet hadde Norge 92 skogplanteskoler, de fleste av dem svært små. Sønsterud skulle bli et storanlegg. Gardsbruket anlegget ble anlagt på hadde 360 mål med lettdyrket sandjord, et areal som seinere er økt til 630 mål. Oppbygginga av planteskoleanlegget ble ledet av den viljesterke forstmannen Charles D. Kohmann, som også var leder for Statens klenganstalt (Skogfrøverket) på Hamar. Etter 2. verdenskrig fikk Kohmann konsentrere seg om frøproduksjonen på Hamar. Dermed ble lederoppgaven ved Sønsterud planteskole en heltidsstilling, først for Richard Thorkildsen og seinere for flere andre dyktige fagfolk. En annen viktig person i utviklinga av planteskolen på Sønsterud var Waldemar Opsahl, som var statskonsulent i skogkultur. Han la forholdene til rette slik at Sønsterud ble utviklings- og utprøvingssted for nye maskiner som skulle effektivisere skogplanteproduksjonen. Mange av prototypene ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Sønsterud ble også kursarena for norske planteskolefolk, og denne aktiviteten bidro til modernisering og kvalitetsheving i norsk skogplanteproduksjon. Lokalt ble planteskolen en stor arbeidsplass, ikke minst for kvinner, i et lokalsamfunn der mulighetene for lønnsarbeid ellers var svært begrensete. Som skogplanteskoler flest hadde Sønsterud ei storhetstid i 1950- og 60-åra. Deretter sank etterspørselen etter planter langsomt, raskere etter 1990 mot et lavmål tidlig på 2000-tallet. I forkant av denne krisa, i 1989, bestemte myndighetene at de statlige skogplanteskolene skulle privatiseres. For Sønsteruds del ble dette en lang og vanskelig prosess, blant annet fordi staten i forkant av prosessen hadde tappet virksomheten for kapitalreserver. Først i 1999 kunne staten trekke seg helt ut og overlate virksomheten til et privat aksjeselskap der Hedmark skogselskap var største aktør. Seinere er driften overtatt av Trysil planteskole.
SubjectPlanteskolemedarbeider Solbjørg Bru i arbeid ved «pakkelinja» ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Hun står under arbeidet. På et skrått brett foran henne står et pottebrett med 95 planter fra et bakenforliggende transportbånd. Fra dette brettet plukket Solbjørg de granplantene som var gode nok til å tilfredsstille sorteringskriteriene i en tynn plastfolie og plasserte dem, med toppene i to retninger, i ei treramme som var oppstilt ved siden av henne. Denne pakkelinja var den første i sitt slag i den norske skogplantebransjen da det ble satt i drift 1985. Det er bygd av stål og aluminium og består av et langt, bevegelig band som går forbi en plattform hvor det sitter kvinner på kontorstoler og pakker granplanter fra pottebrett. Torvpluggene skogfrøet hadde spirt i ble pakket i tynn plastfolie og lagt i trerammer, som på Sønsterud ble kalt «kolli». Dette var en langt mer rasjonell måte å arbeide på en den som hadde vært vanlig til da. I åra før foregikk sortering, vraking og komplettering i pottebrett på, som så ble plassert i reoler, som ble plassert i reoler og kjørt med lastebil til utplantingsstedet. Pakkelinja var et samlebånd, en mer oppgavetilpasset arbeidsplass enn en stol ute på frilandsområdet. Effektivitetsøkningen var formidabel. Ved utendørssortering lå dagsprestasjonene på 3-4 000 planter, ved nyanlegget pakket medarbeiderne i gjennomsnitt 24 – 25 000 planter i løpet av en arbeidsdag. At arbeidet foregikk innendørs innebar også at været ikke lenger skapte problemer. Den kompakte pakkemåten innebar også fordeler når plantene skulle transporteres ut i skogen. Det var plass til opptil tolv medarbeidere ved pakkelinja. Anlegget ble bygd av Trysil-bedriften Tepas med Arneberg elektro i Åsnes utførte de elektriske arbeidene. Pakkelinja på Sønsterud ble kopiert ved flere av de andre norske skogplanteskolene.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».