Sålinja for pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Denne produksjonsenheten ble montert i 1984, om lag fire år før dette fotografiet ble tatt. Lev...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltnin ...
Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltningens bestrebelser for å realisere den store skogkultur- og skogreisingsplanen Stortinget vedtok samme år. For å leve opp til ambisjonene i denne planen anså man det nødvendig å tidoble planteproduksjonen, fra fem millioner planter i året til femti millioner. På dette tidspunktet hadde Norge 92 skogplanteskoler, de fleste av dem svært små. Sønsterud skulle bli et storanlegg. Gardsbruket anlegget ble anlagt på hadde 360 mål med lettdyrket sandjord, et areal som seinere er økt til 630 mål. Oppbygginga av planteskoleanlegget ble ledet av den viljesterke forstmannen Charles D. Kohmann, som også var leder for Statens klenganstalt (Skogfrøverket) på Hamar. Etter 2. verdenskrig fikk Kohmann konsentrere seg om frøproduksjonen på Hamar. Dermed ble lederoppgaven ved Sønsterud planteskole en heltidsstilling, først for Richard Thorkildsen og seinere for flere andre dyktige fagfolk. En annen viktig person i utviklinga av planteskolen på Sønsterud var Waldemar Opsahl, som var statskonsulent i skogkultur. Han la forholdene til rette slik at Sønsterud ble utviklings- og utprøvingssted for nye maskiner som skulle effektivisere skogplanteproduksjonen. Mange av prototypene ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Sønsterud ble også kursarena for norske planteskolefolk, og denne aktiviteten bidro til modernisering og kvalitetsheving i norsk skogplanteproduksjon. Lokalt ble planteskolen en stor arbeidsplass, ikke minst for kvinner, i et lokalsamfunn der mulighetene for lønnsarbeid ellers var svært begrensete. Som skogplanteskoler flest hadde Sønsterud ei storhetstid i 1950- og 60-åra. Deretter sank etterspørselen etter planter langsomt, raskere etter 1990 mot et lavmål tidlig på 2000-tallet. I forkant av denne krisa, i 1989, bestemte myndighetene at de statlige skogplanteskolene skulle privatiseres. For Sønsteruds del ble dette en lang og vanskelig prosess, blant annet fordi staten i forkant av prosessen hadde tappet virksomheten for kapitalreserver. Først i 1999 kunne staten trekke seg helt ut og overlate virksomheten til et privat aksjeselskap der Hedmark skogselskap var største aktør. Seinere er driften overtatt av Trysil planteskole.
SubjectSålinja for pottebrettplanter ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes i Hedmark. Denne produksjonsenheten ble montert i 1984, om lag fire år før dette fotografiet ble tatt. Leverandøren var firmaet BCC i Falkenberg i Sverige. På ei trerampe til høyre i rommet står Kai Arne Bjørneseth med plastsekker som inneholder torv og perlitt, som skulle blandes til vekstsubstrat. Når det gjaldt torv foretrakk fagmiljøet på Sønsterud produkter fra en produsent i den svenske kommunen Närke, som stakk torva og lufttørket den på friland og malte den. Perlitt var grus av en lys vulkansk bergart som ble malt inn i torva for å gjøre vekstsubstratet porøst og luftig. Den nevnte blandinga ble ført inn over et plastbrett med 95 forsenkninger i en maskin, som her styres av Ann Kristin Morønning (i kvit T-skjorte). Neste ledd på sålinja var såmaskinen, som la frø i de nevnte pottehullene. Denne prosessen overvåkes her av Solbjørg Bru. I den siste maskinen på sålinja ble det strødd et lag av perlitt på pottebrettene, et sjikt som skulle forebygge for rask uttørking i spireskiktet i den påfølgende dyrkingsprosessen. Da dette fotografiet ble tatt sto Liv Bonsak ved perlittstrøeren og tok ut de ferdige brettene, som så skulle til veksthus for spiring. Etter at dette fotografiet ble tatt investerte Sønsterud planteskole i nok en såmaskin til denne linja. Hensikten var at man da kunne sikre seg mot konsekvensen av frø med dårlig spireprosent ved å legge to frø i hver forsenkning i pottebrettene. Ved hjelp av to såmaskiner kunne dette gjøres uten at det forsinket prosessen nevneverdig. På denne sålinja gikk det i 1 300 brett med plass for 95 pluggplanter om dagen. Her tilrettela man med andre ord for produksjon av 123 500 planter i løpet av en dag. De dårligste av disse plantene, om lag en tredel, ble imidlertid sortert vekk mot slutten av produksjonsprosessen i planteskolen, før distribusjonen til kundene startet.
ArkivreferanserIntervju med pensjonert planteskolebestyrer Ivar Pedersen (f.1946) 8. januar 2013. Avskrift med referanser til film- og bildenummer på de originale svart-hvitt-opptakene finnes.
License information
License
Contact owner for more information
Metadata
IdentifierSJF-F.005661
Alternative name5904-08 - Tidligere anvendt i egen institusjon (Opprinnelig film- og bildenummer)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».