• Interiør fra et av plastveksthusene ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark.  Dette er et svenskprodusert Welteck-hus som hadde «luftbåren» vanning, noe som betyr at vanningsbommen med tilhørende slanger var festet i ei skinne i taket, under mønet, altså i veksthusrommets midtparti.  Fordelen med dette var at man unngikk skinneløsninger som la beslag på golvplass.  Dette fotografiet viser at hele det pukksteinsbelagte veksthusgolvet, med unntak av ei smal midtgangssone, er dekket av tettstilte pottebrett med spirende granplanter.  Dette gav altså god plassutnytting, men luftbåren vanning forutsatte at vanningsbommen ikke var for stor og tung.  Her er det snakk om et veksthus som var ti meter bredt og hundre meter langt.  I bredere veksthus var bakkemontert vanning en nødvendighet.  Vanningsbommen var elektronisk styrt.  Den kunne stilles på et visst antall vendinger.  Når den nådde den ene enden av veksthuset, sørget en vendebryter for at den returnerte.  At plantene i pottebrettene fikk passelig vannmetning ble kontrollert ved veiing.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Interiør fra et av plastveksthusene ved Sønsterud planteskole i Åsnes i Hedmark. Dette er et svenskprodusert Welteck-hus som hadde «luftbåren» vanning, noe som betyr at vanningsbo...

Add a comment or suggest edits

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to