Johan C. Løken (1944-2017), fotografert i Norsk Skogmuseums arboret iført rød pologenser og grå Østerdalslue. Fotografiet ble tatt med tanke på Hans Løvmos bokprosjekt med arbeids...

Mandag 18. desember 2017 hadde avisa Østlendingen følgende oppslag om Johan C. Løkens død i sin nettutgave:

«Gårdbruker og politiker Johan C. Løken er død, 73 år gammel. Løken var innvalgt på Stortinget for Hedmark Høyre fra 1981 til 1993 og var landbruksminister i Kåre Willochs regjering fra 1981 til 1983.

Johan C. Løken døde mandag morgen etter en tids sjukdom.

Løken var forstkandidat fra Norges landbrukshøgskole fra 1969 og har vært gårdbruker på Hvarstad gård i Heradsbygd siden 1964, men har også drevet utstrakt konsulentvirksomhet ved siden av hans mange tunge politiske verv.

Norges Rederiforbund, Forsvarets forskningsinstitutt og Norsk Hestesenter må nevnes spesielt.

Bruken av natur og utvikling og innovasjon innen landbruket, var alltid i fokus. Johan C. Løken var en aktiv og engasjert pådriver i flere miljøer og var aldri redd for å satse på nye løsninger eller ideer.

Det handlet mye om natur og best mulig utnyttelse av naturen. Her lå både hans hjerte, imponerende nettverk og veldige engasjement.

Johan C. Løken hadde en rekke engasjement og verv både lokalt og nasjonalt og var i de senere år spesielt opptatt av tematikken skog og klima. Om skogens mange muligheter og som et effektivt våpen i klimakampen. I den sammenhengen kan nevnes hans mangeårige engasjement i Graminor, Det norske Skogselskap og Norsk Skogmuseum. Han var i de senere år også svært opptatt av ulvesaken, særlig i lys av grunneierrettigheter og matproduksjon.

Johan C. ble valgt inn som medlem av Elverum kommunestyre og Hedmark fylkesting i 1970-årene, og i 2007 ble han igjen innvalgt i Elverum kommunestyre fra sin sisteplass på valglisten og var nestleder i Elverum kommunes kontrollutvalg fram til sin død.»

Etter Johan C. Løkens død skrev Høyre-vennene Erik Hanstad, Yngve Sætre og Lise Berger Svenkerud følgende minneord:

«Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at Johan C. Løken hadde gått bort tidlig på morgenen, mandag 18. desember. Johan var helt åpen om sin sykdom, og selv om vi forsto at det var alvorlig, var Johan helt til det siste en ukuelig optimist, fylt av en livsglede og motivasjon til å spre mer av sin enorme kunnskap på viktige områder som kan bringe verden fremover i en mer positiv retning. Det var ikke snakk om hvis, men når han skulle komme tilbake med kraft og entusiasme for å fortsette arbeidet med alt han hadde så stor tro på og kunnskap om. Dessverre fikk ikke Johan fullført alt, men han har satt dype spor etter seg. Hans raushet og evne til å dele kunnskap er grunnlaget for at det er mange som vil fortsette arbeidet til pioneren Johan C, ikke minst i lys av bioøkonomien og det grønne skiftet. Johan C har gjennom en mannsalder betydd mye for Høyre lokalt og sentralt, og han har vært en ledende drivkraft for å bruke skogen i kampen mot klimaendringer. Han har vært en fornyer av norsk landbrukspolitikk, og han har vært en samfunnsbygger lokalt i Elverum og i sitt kjære Heradsbygd.

Johan C overtok ansvaret for gårdsdriften allerede som 20-åring i 1964 da hans far døde. Allerede på 60-tallet våknet hans politiske engasjement, og han engasjerte seg i Elverum Unge Høyre. Siden fulgte en rekke ledende verv i Elverum Høyre og Hedmark Høyre. Han var formann i Elverum Høyre 1974-1976 og formann i Hedmark Høyre 1976-1982. Han var kommunestyrerepresentant i Elverum 1971-1979, og igjen i 2007-2011. Han var også medlem av Hedmark fylkesutvalg 1979-1981. Han hadde også flere tillitsverv og oppgaver utenfor politikken både nasjonalt og lokalt. Johan var formann i Grunneierforeningen etter den store skogbrannen i Elverum i juni 1976, og han var svært delaktig da dette ledet frem til et meget vellykket makeskifte. Han var også styreleder i Elverum Elektrisitetsverk fra 1979 til 1981. På nasjonalt nivå har han hatt en rekke betydelige verv, blant annet som styreleder i Graminor, Det Norske Skogselskap og Forsvarets Forskningsinstitutt. Da Kåre Willoch etter valgseieren i 1981 skulle sette sammen den første rene Høyre-regjeringen etter krigen valgte han Johan C som sin landbruksminister. Johan var landbruksminister i to år fra 1981 til 1983. Deretter gikk han tilbake til Stortinget. Han var innvalgt på Stortinget i tre perioder fra 1981 til 1993. Som politiker var Johan C uredd, energisk og nytenkende, men med de konservative grunnverdier trygt plassert i ryggmargen. Hans resultater som landbruksminister er i ettertidens lys ganske formidable. Det var først under Johan C Løkens tid som landbruksminister at inntektsmålet i det berømte opptrappingsvedtaket ble nådd. Velkjent er også den mer liberale tolkningen av jord- og konsesjonslovgivningen som han innførte. Dessuten var det under Johan C sitt styre at skogfondsordningen ble tilknyttet en spesiell skattefordel, noe den har fremdeles. Ulvesaken har opptatt Johan C i en årrekke, og det sviket som rovdyrpolitikken har vært både opprørte og engasjerte ham helt til det siste. I en årrekke var han en av de aller fremste forkjemperne for en rovdyrpolitikk som tok på alvor hensynet til grunneierrettigheter, muligheter for å utnytte beiteressurser og mindretallet rettigheter innenfor rovdyrsona. På Stortinget satt Johan C hovedsakelig i finanskomiteen, og han var blant annet Høyres skattepolitiske talsmann i flere år. Særlig må nevnes hans store innsats for skattereformen i 1992.

I årene etter at han gikk ut av Stortinget er det nok særlig skogens rolle i klimasammenheng, det han selv kalte «skogstrategien», hvor han la sine største ressurser. Johan mente helhjertet at fotosyntesen var «Vår Herres kløktigste oppfinnelse», og at plantene kan redde verden fra klimakrise. Sammen med Kaci Kullmann Five la Johan frem et svært gjennomarbeidet Dok 8-forslag om denne saken i Stortinget allerede i 1989, og i årene etter vokste hans engasjement for skogens rolle i klimasammenheng. I denne saken la Johan for dagen et voldsomt engasjement og en stor og langvarig produksjon av artikler, kronikker, taler, innlegg og e-poster. Denne saken ga ham muligheten til å kombinere sine naturvitenskapelige og landbruksfaglige kunnskaper med sitt politiske klarsyn og strategiske teft. Resultatet ble at han markerte seg som landets fremste talsperson for skogstrategien og fikk løftet frem denne på den nasjonale politiske scenen.

Johan sitt nettverk og kontaktflate etter en mannsalder i politikk og yrkesliv var enormt. For oss som kjente ham ble vi stadig imponert over hans store kontaktflate og hans hukommelse når det gjaldt personer, saker og hendelser. Hans detaljkunnskap var enorm, og ikke minst evnet han å hente kunnskapen frem når han trengte den. Johan ga mennesker tillit, trygghet og inspirasjon. Spesielt må det nevnes hvordan han tok unge politikere inn i varmen og tok seg tid til «å lære dem opp», som han selv sa. Han øste av sine kunnskaper, noe som betydde svært mye for mange som tok de første stegene inn på den politiske arena. «Hvordan går det med oss?» pleide Johan å spørre. Dette var ingen tom frase. Han var helhjertet opptatt av hvordan det gikk med sine medmennesker og hvordan det gikk med Høyre, landbruket og Elverum. Han var alltid beredt til å strekke ut en hånd hvis noen trengte hjelp, eller å gi et godt råd hvis noen hadde behov for det. Han spredde glede og entusiasme. Hans klare tanker bidro dessuten til at de treffende kommentarene satt løst, også det til glede og inspirasjon for menneskene rundt seg. Det er med sorg vi nå opplever tomrommet etter Johan C sin bortgang. Han var en mentor for mange og en god og trofast venn for enda flere. Savnet blir stort, men sporene er mange og dype, og vi vil aldri glemme ham. Våre tanker går til Randi og familien, og vi lyser fred over Johan C. Løken sitt gode minne.»

Etter Johan C. Løkens død skrev studiekameratene Einar Gjems, Olav Kaveldiget, Halvor Svenkerud og Odd Dahler følgende minneord, som ble publisert i lokalavisene:

«Johan C. Løken
Johan C. døde 18. desember, 73 år gammel. Vi har mistet en god venn og kollega. Johan vokste opp på slektsgården Hvarstad i Elverum. Han overtok gården allerede som 20-åring, og skulle forvalte både skog og jord i ung alder. I tillegg til å opparbeide kunnskap hjemme, ble han utdannet til både agronom og skogtekniker ved Jønsberg landbruksskole på 60-tallet. I den løpende drift av eiendommen var han kreativ og kommer med endringer og forbedringer. Vi møttes til skogbruksstudiet på Norges Landbrukshøgskole (nå NMBU) på Ås i 1966. Vi oppdaget fort Johans kunnskap og engasjement for skogbruk og landbruk. Johan gikk inn i diskusjoner med både lærere og oss på kullet, og i Studentsamfunnet. Det gjaldt ikke bare skogfaglige saker, men samfunnsøkonomi og politikk. Johan lyttet, argumenterte, men stod på sitt. Dette var i «sekstiåtter-perioden» da det var mange opphetede tema rundt oss. Vi ble en sammensveiset vennegjeng i de tre årene på Ås. Den gang bodde nesten alle i studenthybler i høgskoleområdet. Vi hadde kontakt både på fritid og skoletid. Johan var en nær venn i alle relasjoner. Spesielt opplevde vi ekskursjoner og sommerkurs som inspirerende, med klatring i Kviteseidlia og «oppdagelsen» av finnmarkspors i Hurdal.

En gang under våre sommerøvelser i Romedal allmenning hadde Johan ordnet en sammenkomst på setra si i Heradsbygd. Noen av oss hadde bil, og vi klarte å pakke inn 24 ungdommer og kom av gårde. Randi og Johan var vertskap i en minneverdig kveld. Johan var uvanlig god med matstell.

Som ferdige forstkandidater i 1969 skiltes våre veier. Men Johan holdt kontakt. Det kunne være faglige spørsmål eller informasjon, men alltid først «hvordan står det til, er det noe nytt i din virksomhet?» I hans tid som stortingsrepresentant og landbruksminister var det interessant å følget ham. Som statsråd innførte han en betydelig endring i skogavgiftsordningen. Den er etter tilpasninger fortsatt gjeldende i dagens skogfond. Senere var Johan styreleder i Skogbrand, Det norske Skogselskap, Norsk Skogmuseum og Graminor. Gjennom årtier har Johan C. fått skrevet sitt navn i historien for sin innsats ved å vektlegge fotosyntesen som fundamental for binding av CO2 i skog og tre. Dette satte han så inn i nasjonal og global sammenheng med sine beregninger. Like til de siste ukene har vi sett innlegg fra Johan C. i media om saker han var opptatt av.

Johan C. engasjerte seg tidlig i politikken og lokalsamfunnet. Han var omsorgsfull og hjelpsom og stod alltid til disposisjon. Etter den store skogbrannen i Elverum i 1976 var han raskt på banen og gikk i spissen for å etablere en erstatningsløsning til beste for grunneierne, kommunen og fremtidsrettet bruk av brannfeltet. En helt utrolig god løsning for alle. Også etter storflommen Vesleofsen i 1995 la Johan ned en stor innsats for å få til gode løsninger i lokalsamfunnet. Han stod oppreist mot selveste NVE-direktøren da flommen var mest dramatisk.

Vi i skogbrukerkullet 66-69 savner den gode venn og debattant og takker for de mange gode minner fra samvær og jubileer i over 50 år. Vi lyser fred over Johans minne. Våre tanker og medfølelse går til Randi. Takk Johan – du var en éner!

På vegne av skogbrukerkullet ved NLH 66-69. Einar Gjems, Olav Kaveldiget, Halvor Svenkerud og Odd Dahler»

Collapse text