Ryddet, stormskadd areal i den vestre delen av Sormerudskogen, lengst sør i Elverum kommune. Bildet er tatt på en bakkekam øst for vegen som går sørover parallelt med Glomma, og so...

Dette og en serie andre fotografier i Norsk Skogmuseums samling som viser skader og forstlig gjenoppbygging av skogressurser er tatt i Sormerudskogen lengst sør i Elverum kommune, på østsida av Glomma. Denne skogen inngikk lenge i en eiendom familien Møystad i Hernes disponerte. Etter at Olga Møystad (1879-1977) døde barnløs hadde offentlige myndigheter etter datidas regler en forkjøpsrett. Det ble til at stat og kommune overtok en tredel av arealet, dels for videresalg til andre aktører, mens nevøen, bygningsentreprenøren Terje Backe (1933-2011) fra Oslo, fikk kjøpe det som her kalles Sormerud skog, om lag to tredeler av den eiendommen Olga Møystad hadde disponert. Siden den gangen har denne eiendommen vært i Backe-familiens eie. Driftsansvaret har vært overlatt til forstkandidat Halvor Svenkerud (f. 1943) på Braskereidfoss i Våler, som for øvrig er i slekt med eierne.

Sormerud skog består av cirka 3 300 mål, hvor av 3 000 mål er produktivt skogareal. To mål eng gir viltfôr. Det drives jakt på elg, rådyr, bever og småvilt på eiendommen, og litt fiske i elva Sorma. Et koieanlegg (Hellebekkoia) brukes som innkvarteringssted for jegere. Målet for driften av eiendommen er maksimal produksjon av tømmer og vilt, det vil si elg. 45 prosent av arealet i Sormerudskogen har etter skogfaglige vurderinger høy bonitet, 47 prosent har middels bonitet og bare 8 prosent lav bonitet. Hovedtreslaget er furu (90 prosent), men det vokser også en del gran på eiendommen. Til sammen 72 prosent av bestandene kategoriseres som hogstklasse 4 og 5, altså eldre produksjonsskog og gammelskog. Andelene av foryngelsesarealer, ungskog og ung produksjonsskog er med andre ord forholdsvis små. Sormerudskogen inneholder et virkesreservoar på cirka 37 000 kubikkmeter, cirka 1 250 kubikkmeter per mål. Tilveksten anslås til 1 150 kubikkmeter per mål. Gjennom de siste 30 åra har det vært avvirket cirka 1 500 kubikkmeter i året. Forstmester Svenkerud sørger for at cirka 200 mål blir gjødslet med nitrogen (Urea) hvert år, en investering som gir 10-20 prosents avkastning. Gjødsla spres dels fra helikopter, dels fra traktor. Prisen på disse metodene er omtrent den samme, men traktorspredning er noe mer presist enn helikopterbruk, og slike oppdrag gir dessuten inntektsmuligheter for lokale gardbrukere. Tynning og sluttavvirkning utføres nå hovedsakelig av maskinentreprenører. Foryngelse skjer normalt fra frøtrær, men etter stormskadene legges det opp til mer menneskelig innsats for å etablere nye bestand på de skadde flatene.

Stormen «Dagmar» nådde denne regionen 25. – 26. desember 2011. Den feide over ende cirka 300 000 kubikkmeter tømmer i Glåmdalsregionen forteller fylkesskogmester Torfinn Kringlebotn (f. 1966). I Sormerud skog ble 15 000 kubikkmeter tømmer ødelagt på denne måten, om lag ni prosent av virkesreservoaret. Forstmester Svenkerud forteller videre at det ikke var spesielle boniteter eller aldersklasser som var utsatt, men at vinden vinden slo spesielt kraftig ned på enkelte steder, hvor den feide over ende striper av skog. Han antyder samtidig at også trær som ble stående etter disse påkjenningene vekstmessig sett ble satt noe tilbake fordi at mange av de tynne, ytterste rottrevlene, som suger væske og næring fra jordsmonnet ble rykket over. Det vil ta noe tid før dette kapillærsystemet er fullstendig restituert.

Etter en slik storm gjelder det, ifølge fylkesskogmester Kringlebotn, ikke å få panikk. Det første som må repareres er infrastrukturen, i form av veger og strømlinjer. Dernest er det viktig å få ut vindfelt virke før opphoping av slikt materiale gir grunnlag for eksplosjonsartet vekst i forekomsten av insektarter som kan føre til store skader også på bestand som har greid seg bra. Svenkerud ville ha ut alle vindfelte trær. Trykket på maskinentreprenørene var stort, men driverne av Sormerud skog hadde brukt samme entreprenør i lang tid, og fikk forholdsvis raskt assistanse. Mesteparten av det vindfelte tømmeret var hentet ut da våren kom. Avvirkningskostnaden i denne forholdsvis lettdrevne skogen ligger normalt på cirka 100 kroner per kubikkmeter, men for vindfallene som ble hentet ut etter stormen kostet kapping, kvisting og framdrift bortimot 200 kroner per kubikkmeter. Forstmester Svenkerud snakker om en merkostnad på 60-100 prosent. I Norge gir ikke det statlige Naturskadefondet kompensasjon på skogskader av denne typen. Skogeierne kan imidlertid forsikre seg mot skader i forsikringsselskapet «Skogbrand». Cirka 70 prosent av skogen i Glåmdalsregionen er ifølge fylkesskogmester Kringlebotn forsikret på denne måten, noe som er høyt over landsgjennomsnittet. Sormerud skog var blant de eiendommene som var forsikret, og i praksis dekket Skogbrand cirka 80 prosent av merkostnadene som fulgte med oppryddinga etter Dagmar-stormen. Tapene besto imidlertid ikke bare i økte utgiftene knyttet til avvirkning og framdrift. Sormerudskogen er i hovedsak en furuskog. Spesialvirke (stolpe- og finértømmer) av dette treslaget betales med cirka 600 kubikkmeter per kubikkmeter. For sagtømmer med toppmålt diameter over 20 centimeter betales med om lag 480 kroner per kubikkmeter, sagtømmer med noe mindre diameter betales med cirka 380 kroner per kubikkmeter. Slipvirke betales med 220-250 kroner per kubikkmeter. I Sormerudskogen er det mye fin furu, og om lag 30 kubikkmeter per mål selges vanligvis som spesialvirke. Disse kvalitetene velges ut og merkes på rot av kjøperne. Fra den stormfelte skogen var det ingen interesse for å kjøpe spesialvirke, men at furu med tømmerdimensjoner gikk som skurvirke. Dette gjaldt også stammer som var blitt stående i spenn etter stormfellinga. Stammene rettet seg ut når de ble kappet og sendt til sagbruk.

Mye elg har opphold i Sormerudskogen vinterstid, noe som innebærer betydelige beiteskader på ungfurua. For å begrense elgskadene drives det ikke flatehogster her. Trærne tas ut når de, ut fra skogfaglige vurderinger, har nådd sitt produktive optimum. Etter stormen oppsto det imidlertid flater. Sjøl om det halvannet år etter stormen kan registreres et visst oppslag av planter etter frøfall omkringstående skog, satses det her på markberedning, såing av furufrø og planting av gran. På små stormfellingsflater er det allerede markberedt med gravemaskin, hvor grabben brukes til å lage halvannen til to meter lange rifter i markdekket, der frø fra omkringstående skog kan spire i mineraljord der konkurransen fra andre planter de første par sesongene er beskjeden. Med tanke på flater på over 10 mål har eierne av Sormerudskogen bestilt en svensk «donare», men maskin med roterende hjulgrabber som lager rifter i markvegetasjonen og legger igjen frø i den blottlagte mineraljorda. På grunn av det store beitetrykket fra elg, som har preferanse for furu, vil forstmester Svenkerud, i tillegg til markbereding og såing av furufrø, derfor plante gran i tre meters forband på disse arealene. Han vil gjerne ha cirka 1 000 planter per mål, og regner med at mer enn halvparten vil bli ødelagt av beitende elg før trærne blir to-tre meter høye, og dermed mer robuste i forhold til elgbeiting.

De store uttakene fra Sormerudskogen umiddelbart etter Dagmar-stormen innebærer at avvirkningen de nærmeste åra må reduseres. Halvor Svenkerud antyder at den de første ti åra må reduseres fra 1 500 til 500 kubikkmeter i året. Deretter antyder han at årlig avvirkning i ytterligere ti år vil ligge på 1 000 kubikkmeter årlig, før man – etter 20 år – igjen vil kunne hente ut 1 500 kubikkmeter tømmer fra denne skogen hver sesong.

Collapse text