• Jaktscene i Norsk Skogbruksmuseums jaktutstilling, som ble åpnet i 1972.  Utstillingsmontasjen viser en mannsfigur som sitter på huk og holder et spyd med bakenden av treskaftet mot underlaget og spissen, som er av jern, skrått oppover.  Foran ham står en brunbjørn på bakbeina med framlabbene hevet til slag og glefsende kjeft.  Det man forsøker å illustrere er en jaktmetode der jegeren forutsatte at bjørnen ville angripe ved å kaste seg mot ham, og dermed få spydspissen i brystet.  I og med at bakenden av spydskaftet støtte mot bakken, trengte ikke jegeren være spesielt sterk, men rask og smidig, slik at han til enhver tid holdt spydspissen i den retningen bjørnen angrep fra.  Mannen er i dette tilfellet kledd i samisk kufte i blått ullstoff, pyntet med rød- og gulfargete bånd.  På beina hadde han skinnbukser.  Det samiske antrekket antyder at dette er en jaktform som er dokumentert i samiske miljøer.  Mens bjørnen og mannsfiguren med samedrakt framstår som naturalistiske, er omgivelsene ellers er ikke formet med ambisjoner om å framstå som natur.  Jegeren befinner seg på et podium lagd av sponplater, bjørnen står på et noe mindre podium oppå dette igjen.  Foran bjørnen ligger det ei lita rot.  På den kvitmalte teglsteinsveggen i bakgrunnen er det montert et stort svart-hvittfotografi fra fjellskog med et digert, tørt, rotveltet furutre i forgrunnen.  Fotografiet er åpenbart valgt for å illustrere hva slags terreng man kan finne bjørn i.  

Samedrakta på utstillingsdokka inneholdt sannsynligvis mange fettstoffer, og var åpenbart attraktiv for møll og andre insekter.  Til tross for gjentatte forsøk på å stanse angrepene ved å fryse utstillingsdokka, ble drakta til slutt så perforert av insektangrepene at museet valgte å kassere den.  Den ble erstattet med en silhuett, utført av ei bemalt treplate.

Jens Rathke (1769-1885), som seinere ble den første professoren i zoologi ved det vi i dag kjenner som Universitetet i Oslo, var i årene 1800-1802 periodevis på studiereiser i Nord-Norge. Fra Malangen i Troms har han notert følgende:

«Bjørnen gjør undertiden Skade paa Qvæget i disse Egne. Den angribes deels med Skydegevær, men oftest med et Slags Landse, hvis Skaft er af Birk, 3 Alen langt, med fodlang firesidet Jernspidse foran; man sætter sig almindelig paa det ene Knæ med Landsen støttet mod Jorden, saaledes at Bjørnen, idet han angriber, jager sig Landsen i Brystet. Man havde og anlagt en Bjørnebaas eller et Slags Fælde med Agn og Stok i Enden af en Dal, der overalt var bevoxet med Tortn (Sonchus alp.), Bjørnens kjære Føde. Ved disse Midler var det nogenledes lykkes denne Familie i saa ensom Egn at forebygge Skade af dette Rovdyr.»
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

"Bjørnejakt med spyd. Fra jaktavd."

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to