I begynnelsen av 1960-åra flyttet Norsk Skogmuseums nyansatte konservator Tore Fossum og hans kontormedarbeider og omviser, Hjørdis Furuheim, fra kontorlokaler i bygningen «Framnes ...
I begynnelsen av 1960-åra flyttet Norsk Skogmuseums nyansatte konservator Tore Fossum og hans kontormedarbeider og omviser, Hjørdis Furuheim, fra kontorlokaler i bygningen «Framnes» på Glomdalsmuseet til Klokkergarden Fossum på østsida av Glomma. Her ble det innredet kontorer i våningshuset og utstillinger i låven, men planen var hele tida å få reist et moderne museumsbygg. Byggearbeidet ble igangsatt i begynnelsen av mai 1969, og om lag ett år seinere kunne entreprenørselskapet Martin M. Bakken presentere et ferdig råbygg. Bygningskjernen var på 40 X 40 meter i tre plan. I tillegg ble det oppsatt en liten kontorfløy. Bygningskomplekset ble offisielt innviet i nærvær av kong Olav V, og med kunstneriske innslag ved skuespiller Jens Bolling og Hindar-kvartetten den 22. juni 1971. Om lag ett år tidligere hadde museet ansatt Jostein K. Nysæther som utstillingsdesigner og museumslærer. Til åpningsdagen hadde han, blant annet i samarbeid med geologen Steinar Skjeseth, vegetasjonshistorikeren Kari Henningsmoen og museumsbestyrer Fossum fått ferdig utstillinger i bygningens første etasje. Her var det geologi og jordsmonn, skogens innvandring og skogbruket som var hovedtemaer. Påfølgende år, i 1971-72, arbeidet Nysæther og zoologen Edvard K. Barth med jakt- og fanstutstillinger i museumsbygningens 2. etasje, hvor dette fotografiet er tatt. Denne utstillingen ble åpnet av statsråd Olav Gjærevoll i samband med museets representantskapsmøte 27. juni 1972. Seinere samme høst kompletterte man denne utstillingen med en sekvens om arktisk jakt og fangst. Året etter var utstillingsbygging med ferskvannsfiske som tema en sentral aktivitet ved museet. 1970-tallets utstillinger om disse emnene ble gradvis oppgradert i takt med at museet fikk inn nytt materiale og ny kunnskap, slik Tore Fossum hadde planlagt det. En fullstendig fornyelse fant ikke sted før i 2010-13, da museet produserte den nye basisutstillingen «Tråkk i mangfoldig natur».
Jaktscene i Norsk Skogbruksmuseums jaktutstilling, som ble åpnet i 1972. Utstillingsmontasjen viser en mannsfigur som sitter på huk og holder et spyd med bakenden av treskaftet mot underlaget og spissen, som er av jern, skrått oppover. Foran ham står en brunbjørn på bakbeina med framlabbene hevet til slag og glefsende kjeft. Det man forsøker å illustrere er en jaktmetode der jegeren forutsatte at bjørnen ville angripe ved å kaste seg mot ham, og dermed få spydspissen i brystet. I og med at bakenden av spydskaftet støtte mot bakken, trengte ikke jegeren være spesielt sterk, men rask og smidig, slik at han til enhver tid holdt spydspissen i den retningen bjørnen angrep fra. Mannen er i dette tilfellet kledd i samisk kufte i blått ullstoff, pyntet med rød- og gulfargete bånd. På beina hadde han skinnbukser. Det samiske antrekket antyder at dette er en jaktform som er dokumentert i samiske miljøer. Mens bjørnen og mannsfiguren med samedrakt framstår som naturalistiske, er omgivelsene ellers er ikke formet med ambisjoner om å framstå som natur. Jegeren befinner seg på et podium lagd av sponplater, bjørnen står på et noe mindre podium oppå dette igjen. Foran bjørnen ligger det ei lita rot. På den kvitmalte teglsteinsveggen i bakgrunnen er det montert et stort svart-hvittfotografi fra fjellskog med et digert, tørt, rotveltet furutre i forgrunnen. Fotografiet er åpenbart valgt for å illustrere hva slags terreng man kan finne bjørn i.
Samedrakta på utstillingsdokka inneholdt sannsynligvis mange fettstoffer, og var åpenbart attraktiv for møll og andre insekter. Til tross for gjentatte forsøk på å stanse angrepene ved å fryse utstillingsdokka, ble drakta til slutt så perforert av insektangrepene at museet valgte å kassere den. Den ble erstattet med en silhuett, utført av ei bemalt treplate.
Jens Rathke (1769-1885), som seinere ble den første professoren i zoologi ved det vi i dag kjenner som Universitetet i Oslo, var i årene 1800-1802 periodevis på studiereiser i Nord-Norge. Fra Malangen i Troms har han notert følgende:
«Bjørnen gjør undertiden Skade paa Qvæget i disse Egne. Den angribes deels med Skydegevær, men oftest med et Slags Landse, hvis Skaft er af Birk, 3 Alen langt, med fodlang firesidet Jernspidse foran; man sætter sig almindelig paa det ene Knæ med Landsen støttet mod Jorden, saaledes at Bjørnen, idet han angriber, jager sig Landsen i Brystet. Man havde og anlagt en Bjørnebaas eller et Slags Fælde med Agn og Stok i Enden af en Dal, der overalt var bevoxet med Tortn (Sonchus alp.), Bjørnens kjære Føde. Ved disse Midler var det nogenledes lykkes denne Familie i saa ensom Egn at forebygge Skade af dette Rovdyr.»
Title
"Bjørnejakt med spyd. Fra jaktavd." (Innskrift på konvolutt med arkivert kopi av fotografiet)
Fotografs tittel
Dette er ett av mange bilder museumsfotograf OT Ljøstad har tatt i museets utstillinger. Slike opptak ble gjort med sikte på bruk i rapporter (årsmeldinger), brosjyrer og pressemeldinger, og seinere, i sluttfasen av utstillingenes levetid, som dokumentasjon av noe som var i ferd med å bli demontert. Dette bildet er åpenbart tatt med henblikk på de førstnevnte behovene. Det finnes også diasopptak i farger av samme motiv.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».