Portrettfotografi av Ivar Aavatsmark (1916-2004), antakelig tatt omkring 1950. Aavatsmark er kledd i mørk dressjakke, lys skjorte og mørkt slips. Han hadde i denne fasen av livet...

About the object

• IdentifierSJF-F.005445
• Avbildet personAavatsmark, Ivar (1916 - 2004)
  • ProfessionForstmann, direktør
  • GenderMann
  • NationalityNorge
  • Other informationIvar Aavatsmark avla eksamen ved skogavdelingen på Landbrukshøgskolen i 1942. Etter en kort periode som assistent i Det norske skogforsøksvesen ble han sekretær i Norges Skogeierforbund. Der ble han forfremmet til kontorsjef i 1947 og til direktør i 1949. I denne posisjonen ble han en av de mest innflytelsesrike aktørene både i skogbruket og i norsk industri i etterkrigstida. Aavatsmark var også medlem av en rekke styrer og utvalg innen skognæringa. Han var blant annet styreleder for Norsk Skogbruksmuseum. Seinere ble han hedret med æresmedlemsskap for sin innsats i denne posisjonen. Aavatsmark skrev boka Skogen i Nord-Trøndelag (1949).
  • DigitaltMuseumSearch in «Aavatsmark, Ivar»
• Specific subject termsAndre verdenskrig
• Subject

  Portrettfotografi av Ivar Aavatsmark (1916-2004), antakelig tatt omkring 1950. Aavatsmark er kledd i mørk dressjakke, lys skjorte og mørkt slips. Han hadde i denne fasen av livet mørkt hår med sideskill, og et glattbarbert ansikt. Portrettet er tatt i et fotografisk studio, mot kvit bakgrunn. Det inngår i en serie på seks, hvorav to er vekklipt, antakelig fordi portretter av Aavatsmark har vært etterspurt av instanser som publiserte omtaler av ham og de virksomhetene han representerte.

  Ivar Aavatsmark var født i skogkommunen Høylandet i Namdalen i Nord-Trøndelag. Han avsluttet sine studier på skogavdelingen ved Norges Landbrukshøgskole i 1942, etter å ha skrevet hovedfagsoppgave om driftsplanlegging. Den unge forstkandidaten ble rask sekretær i Norges Skogeierforbund. Etter fem år avanserte han til kontorsjef, og fra denne stillingen rykket han i 1949 opp i direktørstolen. Denne administrative lederstillingen i det norske skogeiersamvirket hadde han fram til årsskiftet 1981-82. Aavatsmarks ledertid var preget av mange utfordringer, blant annet med modernisering av skogbruket og strukturrasjonalisering av den industrien som kjøpte tømmeret. Han var en betydelig organisasjonsbygger. Under Aavatsmarks ledelse ble skogeiersamvirket noe langt mer enn et salgsledd. Gjennom sin innflytelse i Skogkommisjonen av 1951 la han grunnlaget for at skogpolitikken i tiåra etter 2. verdenskrig fortsatt skulle tuftes på begrepet «frihet under ansvar», og til at skogeiersamvirket ble utviklet til en fagetat med veiledere som kunne hjelpe skogeierne å drive eiendommene sine på best mulig måte. Aavatsmark var også en sentral premissleverandør for de norske skogeiernes industrielle engasjement i Nordenfjelske treforedling, den store papirfabrikken i Skogn i Nord-Trøndelag. Denne bedriften ble første byggestein i industrikonsernet Norske Skog, som etter hvert ble dominerende i norsk treforedlingsindustri og en betydelig aktør i det internasjonale avispapirmarkedet. Aavatsmarks åpenbare administrative dyktighet gav ham stor gjennomslagskraft, som etter hvert ble honorert med en rekke priser og utmerkelser. De samme egenskapene var også bakgrunnen for at han ble oppfordret til å gå inn i en rekke tillitsverv. Norsk Skogbruksmuseum var blant organisasjonene som nøt godt av Aavatsmarks lederkompetanse. Han kom inn i museets styre i 1980, og han ble styreleder allerede året etter. Dette vervet hadde han i ti år, til og med driftsåret 1991. Under påfølgende representantskapsmiddag 18. juni 1992 ble han hedret med æresmedlemskap i museet.

• Type Photograph