Utilslagsplassen ved Aslaksborg i Gvarv i Telemark, fotografert vinteren 1986. Fotografiet er tatt fra bakkeskråningen ovenfor vegen der tømmerbilene kjørte inn og ut av plassen. ...

Utislagsplassen ved Aslaksborg er et resultat av den såkalte Sundsbarm-utbygginga. Det første initiativet til å foreta kraftutbygging for å utvinne hydroelektrisk energi av fallhøyden på 480 meter mellom Sundsbarmvatnet og Seljordsvatnet kom fra Hørte Bruk i 1942. Dette prosjektet ble ikke realisert. I 1953 relanserte Skien Elektrisitetsverk og Langesundsfjordens kommunale kraftverk prosjektet. Det åpenbart at et slikt prosjekt utfordret den tradisjonelle bruken av vassdraget. Otto Bødtker, som var direktør i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, og styret i denne organisasjonen gikk inn i forhandlinger med utbyggerne. Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen og Fylkesmannen i Telemark var også aktører i arbeidet med å komme fram til en omforent løsning. For Bødtker og Fellesfløtningsforeningen var utgangspunktet at «verken skogeiere, tømmerkjøpere eller Fløtningen skal bli ugunstigere stillet enn om ungen regulering hadde funnet sted». Å oppnå et slikt resultat var slett ikke enkelt, for ettersom tida gikk vokste kraftutbyggernes planer. De ønsket, dels i konkurranse med den utbygginga som samtidig foregikk i Tokke-Vinje-vassdraget å overføre vann til Sundsbarm fra ei rekke andre vassdrag, blant annet fra Nystølvatnet og Liervatnet i vest (som egentlig hadde utløp i Morgedal). Videre hentet utbyggerne vann fra Bergsvatnet og Ljosdalsvatnet, og fra elvene Einungåi og Kvernåi i Morgedal, samt fra Øyfjellvassdragene i Vinje. Kraftverket fikk et samlet nedslagsfelt på 418 kvadratkilometer. Til tross for at det på årsbasis kom mer vann enn tidligere fra Sundsbarm ned i Seljordsvatnet, ble det nesten umulig å fortsette tømmerfløtinga i Bøvassdraget, også på strekningen mellom Seljordsvatnet og Gvarv ved utløpet i Norsjø. Dette skyldtes at kraftverket magasinerte mye av det flomvannet som var nødvendig for å få tømmeret ned et vassdrag med mange naturlige hindringer. I 1969-70, da utbyggingsprosjektet begynte å gå mot slutten, ble Sundsbarm kraftverk og Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening derfor enige om at kraftverket skulle ta ansvar for framdriften av tømmeret fra kraftverkets nedslagsfelt. Dette ble gjort ved å sette inn lastebiler, som leverte sine lass til en utislagsplass kraftverket bekostet ved Aslaksborg i den nordøstre enden av Norsjø. Her ble tømmeret overført fra bilene til «vogger» og veltet uti som bunter. Disse ble bundet sammen i større slep og trukket til Løveid, der slepene ble delt opp og sluppet i mindre enheter gjennom slusene, før de igjen ble samlet i noe større slep igjen og tatt ned til Hjellevannet ved Skien. Noe av virket ble for øvrig også, i hvert fall de første årene, slept videre til andre tømmerkjøpere langs Oslofjordens vestside. De første sesongene etter at Sundsbarm kraftverk ble igangsatt fortsatte Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening å slepe en del tømmer fra den nordvestre til den sørøstre delen av Seljordsvatnet (ved Grasvoll), men denne ordningen opphørte etter 1976-sesongen. Fra da av ble alt tømmer fra Seljord, Flatdal og Bø kjørt med lastebiler til utislagsplassen på Aslaksborg i Sauherad, like sørøst for Bøelvas utløp i Norsjø. Her måtte det bygges ny veg fra Nes kirke og nedover mot stranda for tungtrafikken. Utslagsplassen ble utstyrt med strømdannere, som skulle holde utslagsfeltet isfritt lengst mulig. Dermed ble sesongen for tømmerleveranser til fløtinga over Norsjø lang. Den første sesongen utislagsplassen på Aslaksborg var i bruk ble det levert 21 000 kubikkmeter med tømmer her, hvorav 14 000 var last som Sundsbarm kraftverk hadde transportansvar for. I vannet utenfor utislagsplassen ble det investert i to strømdannere, som skulle forlenge den isfrie utislagssesongen. I perioden 1971-1980 var gjennomsnittlig tømmerkvantum som ble utslått fra Aslaksborg 33 279 kubikkmeter. Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening hadde en mann stasjonert på Aslaksborg. Han bisto sjåførene med avlasting. I denne perioden ble billassene løst opp og ombuntet, både for å tilpasse enhetene til slusekamrene ved Løveid og til tømmerinntaket ved Union i Skien, der løftekapasiteten var en begrensning. Fellesfløtingsforeningens mann på Aslaksborg disponerte også en båt som ble brukt i arbeidet med å samle tømmerbuntene i slep. Omkring 1980 hadde denne båten cirka 1 000 driftstimer i sesongen. I 1983, etter at en del av lastebilerierne hadde skaffet seg nye kjøretøyer med faste staker på sidene, vedtok styret i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening å investere 43 500 kroner i ei tippbar «vogge» som lastebileierne, mot en viss godtgjørelse per kubikkmeter, kunne laste tømmeret over i ved hjelp av gripkranene på bilene. Med et leveransekvantum på cirka 30 000 kubikkmeter i året anså man det ikke for lønnsomt å investere i griplaster til denne tømmerterminalen. Utislagsplassen på Aslaksborg var i bruk fram til 2004, men årskvantumet sank de siste årene. Lauvskogen som begynte å prege plassen da dette fotografiet ble tatt hadde med andre ord vokst fram i løpet av åtte sesonger.

Collapse text