Velteulykke i forbindelse med tipping av lastebillass med tømmer ved Smedodden utislagsplass, lengst vest i Kviteseidvatnet i Vest-Telemark. Utislagsplassen lå på den sørvestre si...

Sundet mellom Bandak og Kviteseidvatn i Vest-Telemark har antakelig vært leveringssted for tømmer fra omkringliggende skoger i lang tid. I 1950 kom det krav om vanskelighetstillegg for tømmer som ble levert ved Kviteseid brygge. På dette tidspunktet var det antakelig mest snakk om tømmer som ble framkjørt med hest. I dette tiåret ble traktor- og lastebiltransport av tømmer stadig vanligere, også i denne delen av Telemark. I 1957 mottok Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening en søknad fra «Tømmerleveringsplassnemnda i Kviteseid». Skogeierne ville bygge utislagsplass for «bilbunter» ved brygga, slik at tømmer som ble kjørt til dette stedet kunne buntes på lastebilene før det ble slått uti. Dette ville naturligvis være en fordel også for Fellesfløtningsforeningen, som dermed slapp å bunte tømmeret flytende i vannet. Det antydes at fløtingsstyret til da hadde vegret seg litt med tanke på at et slikt anlegg ville ta arbeidet fra mannskaper som hadde arbeidet på dette stedet. Nå vedtok man å bygge utislagsplass. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening ville betale en tredel av kostnadene. Organisasjonen forutsatte at skogeierne gjorde avtaler med grunneierne og sørget for at man fikk plass til å deponere masser fra nødvendig mudringsarbeid utenfor den nye utislagsplassen. Anlegget ble bygd i 1958. Prosjektet kostet 36 405 kroner, og var et samarbeid mellom Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening og Kviteseid Skogeigarlag. I 1964 ble det fremmet krav om Fellesfløtningsforeningen skulle overta alle driftsutgifter knyttet til drift av en del utislagsplasser, blant annet den ved Kviteseid brygge. Fem år seinere ble det fortatt skjønn i forbindelse med Sundsbarm kraftverks planlagte utbygging av Dalaåi, Morgedalsåi og Øyfjellsvassdraget. En av forutsetningene var at lenseområdet ved Kviteseid brygge skulle utvides når de to førstnevnte elevene ble tørrlagte, slik at tømmeret måtte kjøres med lastebil til et slikt utrslagssted. Kviteseid vel var også involvert i diskusjonen, for velforeningen var opptatt av å sikre medlemmene bryggeplasser for en voksende flåte av fritidsbåter. I 1973 tok diskusjonene med Sundsbarmutbyggerne ei ny vending, da det ble spørsmål om å flytte utislagsplassen noe sørøstover mot Spjotsodd, til det som en gang hadde vært bruhode for pontongbrua med dreibar midtflåte – «Flotbrui» - som hadde vært passasje over den ytre delen av sundet inntil den nye hengebrua med 150 meters hovedspenn ble tatt i bruk i 1963. Her kunne den tidligere riksvegen brukes som atkomst. Firmaet S. D. Cappelen var positive til å avgi grunn til anlegget, som var kalkulert til 30 – 35 000 kroner. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening gikk inn for saken, for sjøl om Bandakkanalens framtid som fløtingsled var usikker, var slepefløtinga over Vestvatna fortsatt i høyeste grad konkurransedyktig i forhold til biltransport hele vegen fram til de industrielle tømmerkjøperne. Den nye utislagsplassen ble kalt for Smedodden. I 1975 ble det utislått 23 000 kubikkmeter tømmer her. Tømmerkvantaene som ble levert til denne plassen ble imidlertid aldri så store som man hadde forestilt seg under utredningsarbeidet for Sundsbarmutbygginga. I 1992 bestemte fløtingsstyret at virksomheten ved utislagsplassene på Bandaksli, Triset og Smedodden i Vest-Telemark skulle avvikles. Tømmer fra områder som til da hadde vært levert ved Smedodden skulle etter dette kjøres til Aslaksborg ved Norsjø. Tømmer som ellers ville gått til de to andre plassene ble kjørt til den nye utislagsplassen ved Dalen, innerst i Bandak.

Dette fotografiet ble sendt som hilsen til daværende fløtingsinpektør i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, Ivar Opheim, antakelig i forbindelse med første årsskifte etter at ulykka hadde hendt. Bak på fotografiet hadde sjåføren skrevet følgende tekst:

«Det er so sant som det er sagt: Kva gong me fær dei nye prishefti, so stend det at dette er en betenkjeleg lossemetode. Men det bli bare med det. Ja, det gjekk no godt med meg, og forsikr. seksk. bet. reparasj. – men eg misste no ein god sommarmånad og velso det.
So lenge sidan sist, so eg vil sende deg og dine ei helsing – og ynskje Deg og dine eit godt nytt år!
Bjørgulv»

Teksten er udatert.

Collapse text