Utislagsplassen for lastebiltransportert tømmer på Triset (Trisæ) i Lårdal i Vest-Telemark. Fotografiet, som er tatt våren 1986, viser en strandbakke der det nylig later til å vær...

Triset var lenge et sted der skogeierne i Lårdal leverte tømmer. I 1950 var det to «tekster» (lenser) her, en for Lårdal fabrikker og en for tømmer som Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, som transporterte virket videre i «klubber» til den skogbaserte industrien, vanligvis på Ulefoss og i Skiensområdet. Klubbene ble slept over Vestvatna (Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn) med slepebåten Axel. Fra Hogga ble tømmeret sluset videre nedover Bandak-Norsjøkanalen til Ulvefoss, hvor det virket som skulle videre igjen ble bundet sammen i større slep og tatt mot Løveidkanalen og Skien. Lenge ble tømmeret som ble slått til vanns ved Triset kjørt fram på sleder vinterstid, og klubbet og slept videre i løpet av påfølgende sommersesong. I 1950-åra kom lastebilene stadig mer med i tømmertransporten også i denne delen av Telemark. I 1955 drøftet Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening første gang bygging av en tømmerutslagsplass for «bilmoser» - lastebilkjørt tømmer i bunter – på Triset. En slik plass ble bygd i 1956, i samarbeid mellom grunneieren og Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Dette prosjektet kostet 9 450 kroner i datidas pengeverdi. Skogeierlagene som leverte tømmer til plassen bidro med penger til en snuplass for tømmerbilene. Fra da av betalte Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening 250 kroner og Lårdal skogeigarlag 450 kroner i året for bruk av denne lokaliteten. I 1961 forhandlet skogeierlaget og Fellesfløtningsforening med grunneier Hans Bakke om kjøp av areal for utislagsplass og plass for «tekst» (lense) i vannområdet utenfor utislagsstedet. Hans Bakke døde før denne saken ble avgjort og eiendommen ble overtatt av en brorsønn. Først i 1964 ble det inngått ny avtale om bruken av utislagsplassen og vannområdene utenfor i 20 år framover. Leieprisen var knyttet mot tømmerprisene (0, 15 % av brutto tømmerpris pr. m3 for det antall kubikkmeter som tippes over utslagsplassen). Skogeierlagene i Lårdal, Rauland og Vinje, som leverte tømmer hit, var avtalepartnere. I tillegg til utislagsplassen og det utenforliggende vannområdet omfattet leieforholdet også en snuplass for tømmerbilene. I andre halvdel av 1960-åra ble det lagt opp til at også Sundsbarm kraftverk skulle bli en viktig en aktør her, i og med at en av forutsetningene for at dette selskapet fikk bygge ut Dalaåi og Morgedalsåi, var at tømmer fra disse elvenes nedslagsfelt i ettertid skulle kjøres til utslagsplasser ved Triset og Sundkilen. Da det i 1970 ble klart at Sundsbarmutbygginga også kunne komme til å omfatte Øyfjellvassdraget økte dette interessen for utislagsplassen ved Triset. I denne forbindelsen ble lenseområdet utvidet med cirka 50 meter. I 1971 sa Prestegårdstilsynets opp en avtale om bruk av en velteplass ved prestegarden Eik i Lårdal. Dette skulle man tro kunne bety ytterligere press på plassen ved Triset. I 1973 krevde skogeierne at tømmerkjøperne, representert ved Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, skulle overta leieforholdet til utislagsplassen på Triset. Fellesfløtningsforeningen nølte, blant annet fordi lange perioder med islagt vann hadde vist seg å være en begrensning for bruken av denne plassen. Fløtingsledelsen kom imidlertid til at det ville være uheldig å fraskrive seg retten til bruk av denne plassen, i og med de vanskelige vegforholdene i området og den lange avstanden til andre høvelige utislagsplasser. Alternativet kunne være å kjøre tømmeret til Dalen, men de svingete og bratte Eidsborgkleivene ned mot utislagsplassen der fristet ikke lastebilsjåførene. Utislagsplassen ved Triset har ugunstig stor høyde over vannspeilet i Bandak. Vaierstroppene rundt tømmerlassene hadde derfor lett for å ryke ved tipping. Vanndybden utenfor plassen var dessuten i minste laget, i hvert fall når vannstanden i Bandak var lav.

De tømmervolumene som ble levert til Triset utislagsplass ble imidlertid aldri særlig store. Sundsbarmverket kjørte mye av det virket de hadde transportplikt på til Aslaksborg. Fløtingsstyret valgte etter hvert å investere i strømdannere som kunne holde lensområdet ved Triset isfritt, men «vogger» for avlasting og sikker tipping av tømmerlassene fant man det ikke regningssvarende å montere. Velteplassen ved Triset var bare bemannet med en deltidsansatt, noe som førte til at Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening etter hvert fikk problemer med å få Arbeidstilsynets aksept for bruken av denne utislagsplassen. Tilsynet ønsket at det alltid skulle være minst to mann tilstede på slike plasser, i tilfelle det skjedde ulykker. Likevel var utislagsplassen på Triset i brukt til omkring 1990, da man for øvrig hadde et uhell her ved at lensa sviktet og 151 tømmerlass drev fritt ut på Bandak. Den usikkerheten som rådde omkring Bandakkanalens framtid og eventuell opprusting av slusene der fra midten av 1970-åra og framover bidro også til at det ikke ble satset lite på utvikling av Triset utislagsplass. Endelig vedtak om nedleggelse av Triset utislagsplass ble fattet i 1992. Fra og med påfølgende år ble tømmer fra det som hadde vært denne plassens nedslagsfelt kjørt til den da nye plassen på Dalen.

Collapse text