Fra informasjonstavle ved Rautunnelen i Raua, den nedre delen av et vassdrag på østsida av Tinnsjøen i Telemark (på grensa mellom Notodden og Tinn kommune). Teksten inngår i en ku...
Ved dette kulturminnet er det oppslått ei tavle med følgende tilleggsinformasjon om tunnelarbeidene ved Raufossen:
«Innløpsrenne til Rautunnelen
Innløpsrenna som førte tmmeret inn ...
Ved dette kulturminnet er det oppslått ei tavle med følgende tilleggsinformasjon om tunnelarbeidene ved Raufossen:
«Innløpsrenne til Rautunnelen
Innløpsrenna som førte tmmeret inn i tunnelen, vart bygd etter same trasé som den gamle tømmerrenna (meir info om tunnelen og den gamle rennapå utkikspunktet over fossen). Renna har veggar som er oppført av tørrmur med godt spekka fuger. Framanfor inntaket til tunnelen ligg renna heilt nedsprengt i fjell, men den ytre veggen i renna måtte likevel førast heilt ned til inntaket for å hindre at det flauma inn vatn frå elva.
Vasstilføringa til renna vart først og fremst regulert av kor mykje vatn som vart slept ut gjennom Raudammen. Til finregulering av vatn i renna, vart det her ved inntaket eit bjelkestengsel med horisontale bjelkar. I tillegg var det eit lukestengsel for raskt å kunne stengje renna viss dette var naudsynt, t. d. dersom stokkar sette seg fast i løpet. I dag står berre restane etter stengselet. Nedanfor er ei teikning av Rautunnelen med inn- og utløpsrenne, som m. a. viser stengselet i lengde- og tverrprofil (frå «Norsk fløtningshistorie» av Ragnvald Bødtker).
Ein kjenner til at tømmeret sette seg fast i tunnelen eingontg på 1960-talet; stokkane begynte å korke seg nede i tunnelen, og tilslutt var heile tunnelen ovanfor full av fastkila tømmerstokkar. Den einaste råda for å løyse tømmervasen, var å sprengjelaus stokkane med dynamitt. Brotningskarane gjekk inn i tunnelen frå nedsida for å leggje dynamitt mellom stokkane, og så var det berre å koma seg ut før det small. Dette var sjølvsagt eit svært risikabelt arbeid, ein stokk kunne lett lausne og skyte fart ned gjennom tunnelen medan karane var der inne. Når ladningen gjekk av og dei stod på nedsida av tunnelen og såg stokkane kom som prosjektil ut av opningen, var det ikkje fritt for at dei grudde seg for å gå innatt og feste neste dynamittsalve. Kanskje hadde stokkar lausna halvvegs under forrige skyting, og desse kunne lett sette fart på seg.
Etter fleire dagars sprengingsarbeid, var tunnelen endeleg fri for tømmer. Heldigvis hadde ingen mista livet eller uheppa seg på nokon måte under det farlege arbeidet. Men truleg vart det ikkje høge timeakkorden på brøtningskarane dette året!
Som vist på teikninga nedanfor, vart det under brotninga lagt ut lense som skulle leie tømmeret utanom fossen og inn i innløpsrenna. Lensa gjekk frå motsett elvebreidd, via 2 kar og ned til innløpsrenna. I dag står berre det øvste karet. Restane av det næraste karet er synleg ved lita vassføring i elva. Kara var opprinneleg lafta av rundtømmer og fylte med stein, medan karet som står i dag er av betong.
Langs elvebreidda er det bora ned enkelte jernstenger i fjellet. Desse vart nytta til å feste stokkar langs land, slik at tømmeret ikkje skulle kile seg fast i elvebreidda.
Rekkverket over Raufossen vart sett opp i 1995. I 2004 vart rekkverket forlenga ned til innløpsrenna, og ført vidare langs heile renna. Medan det var brotning i elva, var det inga form for sikring her ved Raufossen. Ein gong datt ein av brotningskarane i elva medan han arbeidde på stivarmen («bru» av teikninga). Heldigvis kunne han symje, og klarte derfor å komma seg inn att mot stivarmen før fossen tok han. Her fekk ein av dei andre huka tak i han med tømmerhaken, og fekk drege han til lands. Dei færraste av brotningskarane kunne symje. »
Kulturstien i området ved Raua og Holmevatn ble etablert i 1995 i samarbeid mellom Telemark fylke, Notodden kommune, grunneier Gunnar Reinslo og Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Sistnevnte instans bidro med et pengebeløp, men fraskrev seg alt vedlikeholdsansvar.
Fra informasjonstavle ved Rautunnelen i Raua, den nedre delen av et vassdrag på østsida av Tinnsjøen i Telemark (på grensa mellom Notodden og Tinn kommune). Teksten inngår i en kultursti der Raudammen ved utløpet av Reisjåvatn og den nedenforliggende tømmertunnelen ved Raufossen er tema. Dette fotografiet viser andre del av et todelt oppslag om Rautunnelen, med følgende tekst:
2. Jernrenne med fundament av jern og betong, bygd i den same traséen som den tidlegare tømmerrenna. Kostnadsoverslaget var kr. 47 000.
3. Tunnel, kledd med betong i sider og botn, samt renne i mur og betong ved inntak og utløp. Inn- og utløpsrenna frå tunnelen skulle følgja same trasé som den gamle tømmerrenna. Kostnadsoverslaget var kr. 35 000.
Det var ikkje berre kostnaden som var avgjerande da det tilslutt vart bestemt å flgje alternativ 3, men også fordi ein byggjemåte i stein og betong ville vera mest solid og bety minst vedlikehaldsutgifter.
Tunnelen er 60 m. lang, tverrsnittet 2, 20 X 2, 20 m. og fallet 1:1, 9 (ca. 26 %). Etter ei vellykka prøveslepping av tømmer i den råsprengte tunnelen, vart det bestemt å sløyfe den relativt dyre betongutforinga i sidene og i botnen av tunnelen. Heile kostnaden av tunnelprosjektet kom derfor på kr. 23 515, d. v. s. kr. 11 485 mindre enn budsjettert.
Renna på nedsida av tunnelen er 31 m. Denne renna var meir arbeidskrevjande og dyrare å byggje enn inntaksrenna. Det var store rullesteinar i botnen i ei lengde av ca. 20 m., medan det var fast fjell på dei neste 11 m. Begge sidene av renna er laga i tørrmur, og botnen er betong over eit kultag.
Arbeidet med Rautunnelen starta i februar 1926. I mai 1929 gikk tømmeret gjennom tunnelen. »
Teksten er en videreføring av den som kan leses på SJF-F. 005356
Dette tekstoppslaget er fotografert som supplerende informasjon til fotografier som ble tatt var Rautunnelen, jfr. SJF-F. 005351 - SJF-F. 005354, SJF-F. 005358 - SJF-F. 0053568 og SJF-F. 005420 - SJF-F. 005422.
Dette fotografiet ble tatt i første uke i september 2012. Bjørn Bækkelund og OT Ljøstad var da i Telemark for å utføre forskjellige ærend for Norsk Skogmuseum. Flere av oppgavene var knyttet til et pågående arbeid med å arbeide fram et bokmanuskript om tømmerfløtinga i Skiensvassdraget. Her hadde tidligere direktør i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, Terje Sjøvaag, og Dieter Oswald, tidligere leder i AT Skog, utarbeidet ei liste over lokaliteter hvor det fortsatt var spor etter fløtinga. Kulturminnene ved Reisjåvatn (Raudammen og damkoia) samt den nedenforliggende tømmertunnelen var blant de stedene museet ble oppfordret til å fotografere.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».