Utislagsplass med tømmermålingsfasiliteter ved Dalen i Tokke i Telemark. Anlegget ligger like øst for tettstedet, ved den såkalte Lasteinsvingen. Her er det bygd en veg langs str...
I forbindelse med utbygginga av Tokke-Vinje-vassdraget ble det ført langvarige forhandlinger mellom utbyggerne NVE [Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen] på den ene sida og skog ...
I forbindelse med utbygginga av Tokke-Vinje-vassdraget ble det ført langvarige forhandlinger mellom utbyggerne NVE [Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen] på den ene sida og skogeierne i Tokke samflotingslag og utbyggerne på den andre. De som hadde hevd på bruken av vassdraget krevde å bli holdt skadesløse med henblikk på at kraftutbygginga ville ødelegge fløtingsmulighetene. Det ble mange forhandlingsrunder og skjønn, det siste i 1963, to år etter at kraftverket var satt i drift. Overskjønnet av 25. april 1963 påla Tokke kraftverk en omfattende transportplikt for tømmer som soknet til vassdraget. De første åra fungerte ordningen til begge parters tilfredshet. I 1970-åra oppsto det strid om to forhold: Årssyklusen i transporten og forpliktelsene i forhold til umålt og umerket tømmer. Tokke kraftverk mente at de bare hadde plikt til å transportere tømmer som var hogd, framkjørt og merket til det som hadde vært gjengs fløtingstid i Tokke-Vinje-vassdraget. Virke som ble hogd i sommer- og høstsesongen ville de følgelig la ligge til påfølgende vår. Dessuten ville de altså ikke frakte tømmer som ikke var målt og merket. Dette siste rammet tømmer som skogeierne og tømmerkjøperne ville måle etter den nye FMB-metoden – lassmåling med skjønnsmessig fastsatt fastmasseprosent. FMB er en forkortelse for «FastMasseBedømmelse». Slik måling ble mer og mer brukt på de dårligste sortimentene, som gikk til treforedlingsindustrien og uansett ikke var høyt priset. Et rettsmøte i Åmot høsten 1978 gav Tokke kraftverk medhold i at skogeierne ikke kunne kreve sommer- og høsthogd virke framkjørt ført påfølgende vår. Til gjengjeld fikk skogeierne i Tokke samflotingslag rettens kjennelse for at kraftverkets transportplikt også gjaldt tømmer som skulle lassmåles, ei måling som altså skjedde ved utislagsplassen og målestasjonen ved Dalen. Tokke samflotingslag administrerte ikke lenger praktisk fløting, men voktet altså fortsatt interessene til skogeierne i nedslagsfeltet. Den praktiske fløtinga, som nå startet ved Dalen, var det Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening som administrerte. Etter at tvisten med Tokke kraftverk var avgjort ble Tokke samflotingslag oppløst. I 1970-åra ble det gjennomsnittlig utislått drøyt 25 000 kubikkmeter tømmer per sesong (år) fra utislagsplassen på Dalen. Det fantes også to andre utslagsplasser ved Bandak, Triset og Bandaksli, med gjennomsnittlige årlige utslagsmengder på henholdsvis snaut 8 000 og cirka 2 500 kubikkmeter tømmer. Lengst nord i Kviteseidvatnet, ved Smedodden, var det også en utslagsplass, der det ble levert gjennomsnittlig 16 500 kubikkmeter tømmer i året i 1970-åra. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening hadde en mann stasjonert ved utislagsplassen på Dalen, men vedkommende hadde stort sett bare arbeid i sommerhalvåret. Slik var det også ved utslagsstedene Triset og Bandaksli. Målerstasjonen på Dalen var det Telemark Tømmermåling som bemannet.
Utislagsplass med tømmermålingsfasiliteter ved Dalen i Tokke i Telemark. Anlegget ligger like øst for tettstedet, ved den såkalte Lasteinsvingen. Her er det bygd en veg langs stranda mot Bandak. Mellom denne vegen og skråningen ned mot vatnet er det plassert ei ei «vogge», et stativ som tømmerlassene ble veltet over i fra bilene. Her ble tømmeret buntet («klubbet»). Så kunne stengene på sida mot sjøen løsnes. Deretter ble den bakre (indre) delen av vogga hevet ved hjelp av hydrauliske heisemekanismer, slik at tømmerbuntene («klubbene») skled via kraftige stålbjelker på den bratte strandskråningen og ned i vatnet. Anlegget omfattet også ei kontorbrakke for tømmermålere, som vi ser den ene enden av, og ei inspeksjonsrampe for lassmåling av tømmer, som ikke er med på dette fotografiet.
På Bandak, like utenfor utislagsstedet, ble tømmerbuntene bundet sammen i slep, som ble trukket over Vestvannene (Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn) med slepebåt. Fram til cirka 1980 ble tømmeret fløtet videre ned gjennom sluseanleggene Bandak-Norsjøkanelen, over Norsjø, og via Løveid sluser til Skien. Fra da og fram til tidlig på 2000-tallet ble tømmeret fra Vest-Telemark tatt opp ved Kåsa, like ovenfor det øverste sluseanlegget (Hogga), og kjørt videre med lastebiler. De første forsøkene med utislag fra brygge ved Dalen ble gjort like etter 2. verdenskrig. Etter at den nye kraftstasjonen ved Dalen ble satt i drift i 1961 ble slik levering det normale for tømmer fra Tokkevassdragets nedslagsfelt. Lassmåling av tømmer («FMB-måling») ble innført i Norge – antakelig også i Vest-Telemark – tidlig i 1970-åra. Denne målemetoden ble i hovedsak brukt på slipvirke, altså lavkvalitetsvirke som skulle til treforedlingsindustrien.
Dette fotografiet ble tatt i første uke i september 2012. Bjørn Bækkelund og OT Ljøstad var da i Telemark for å utføre forskjellige ærend for Norsk Skogmuseum. Flere av oppgavene var knyttet til et pågående arbeid med å arbeide fram et bokmanuskript om tømmerfløtinga i Skiensvassdraget. Her hadde tidligere direktør i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, Terje Sjøvaag, og Dieter Oswald, tidligere leder i AT Skog, utarbeidet ei liste over lokaliteter hvor det fortsatt var spor etter fløtinga. Utislagsplassen ved Dalen med tilhørende tømmermålingsstasjon var blant stedene museet ble anbefalt å fotografere.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».