Turistbåten «Henrik Ibsen» seiler ut av Kjeldal sluse i Bandak-Norsjø-kanalen. Sluseanlegget ligger i Nome kommune. Her er det ett slusekammer, som utlikner en høydeforskjell på ...
Skiensvassdraget ble kanalisert i to faser. Strekningen fra Bryggevannet ved Skien opp til Løveid ved Norsjø ble ferdig i 1861, etter at det hadde pågått anleggsarbeid siden 1854- ...
Skiensvassdraget ble kanalisert i to faser. Strekningen fra Bryggevannet ved Skien opp til Løveid ved Norsjø ble ferdig i 1861, etter at det hadde pågått anleggsarbeid siden 1854-55. Planer for videre kanalisering av strekningen fra Ulefoss oppover mot Vestvannene, et prosjekt som skulle gjøre strekningen fra Skien til Dalen i Tokke farbar med båt, ble lansert av kanaldirektør Gunnar Sætren (1843-1928) og ingeniør Axel Juell Borchgrevink (1838-1902) i 1878. I 1886 bevilget Stortinget penger til utbygginga, som ble gjennomført i perioden 1887-1891. Utgiftene ble langt større enn forutsatt, og løp til slutt opp i cirka tre millioner kroner. Bandak ligger 57 meter høyere enn Norsjø, og den kanaliserte strekningen mellom Ulefoss og Strengen er 22 kilometer lang. På denne strekningen ble det bygd 14 fallsluser og ei flomsluse. Slusene hadde en gjennomsnittlig løftehøyde på drøyt fire meter. Mens nyttetrafikken på strekningen mellom Skien og Norsjø lenge var stor, takket være tømmertransporten til Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening og lektertrafikken fra industribedriftene på Notodden, var trafikken i Bandak-Norsjøkanalen mindre. Her var Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening største kunde, sjøl om det stadig gikk rutebåt her og bruken av fritidsbåter var økende. 1970- og 80-åra ble preget av diskusjoner om kanalens framtid. Ved Skien og Løveid ble slusene modernisert. De fikk glatte vegger og automatiserte porter, slik Fellesfløtingsforeningen og Tinfos Jernverk ønsket. På strekningen Bandak-Norsjø ble driften stadig mer problematisk. Her var det behov for et mannskap på cirka 30 for å bemanne slusene, og lønnskostnadene ble stadig høyere. For Skiensvassdragets Fellesfløtingsforening var det et problem at de var henvist til å bruke kanalen bare vår og høst - utenom småbåtsesongen - og at det ble stadig vanskeligere å rekruttere mannskap som var innstilt på å ha sesongarbeid knyttet til kanalfløtinga her. Kanalselskapet skrudde stadig opp slusingsavgiftene uten at det ble foretatt tekniske oppdateringer som kom fløtinga til gode. Omkring 1980 ble det igangsatt vedlikeholdsarbeid, men ikke modernisering, av Bandak-Norsjø-kanalen. Dette arbeidet ble fulgt av et dam- og kraftverksprosjekt ved Hogga. Siden den gangen har Bandak-Norsjø-kanalen vært en «museumskanal», trafikert av rutebåtene Victoria og Henrik Ibsen, samt av en økende mengde fritidsbåter. Slepinga av tømmer på Vestvannene fortsatte noen år, men dette virket ble tatt opp ved Kåsa, mellom Hogga og Strengen, og kjørt med lastebil til industrien i Skien. Denne trafikken opphørte etter at konsernet Norske Skog la ned den siste store papirfabrikken i denne regionen, Union, i 2006.
SubjectTuristbåten «Henrik Ibsen» seiler ut av Kjeldal sluse i Bandak-Norsjø-kanalen. Sluseanlegget ligger i Nome kommune. Her er det ett slusekammer, som utlikner en høydeforskjell på tre meter mellom ovenforliggende og nedenforliggende del av vassdraget. Turistbåten Henrik Ibsen går i rute mellom Skien by og Dalen i Tokke, innerst ved Bandakvatnet. Dette er det største, raskeste og mest luksuriøse skipet i Skiensvassdraget. Fartøyet er opprinnelig bygd som dampskip ved Eriksbergs Mekaniska Verkstad i Gøteborg i 1907 for Styrsö-bolaget. Derfor fikk båten først navnet DS «Styrsö». Under dette navnet gikk fartøyet i mange år som rutebåt i Gøteborg-skjærgården. Etter en periode som charterbåt på den svenske vestkysten ble Styrsö oppkjøpt av Skien Dalen Skipsselskap AS og satt trafikk i Skiensvassdraget i forbindelse med Bandak-Norsjø-kanalens 100-årsjubileum i 1992. Her fikk båten navnet «MS Henrik Ibsen», etter den berømte forfatteren med tilknytning til Skien og en hurtiggående dampbåt som gikk i vassdraget tidig på 1900-tallet. I perioden 2009-2011 ble skipet restaurert med sikte på at det igjen skulle framstå som det hadde gjort da det var nytt. Etter dette har fartøyet vært driftet av Norwegian Hospitality Group AS, som eier Telemarkskanalen Skipsselskap AS. Selskapet disponerer også det tradisjonsrike drakestilhotellet på Dalen, som er endestasjon for båtruta. Sesongen for kanalbåtene starter vanligvis i midten av mai og varte til andre halvdel av september. Seilasen mellom Skien og Dalen med turistbåten Henrik Ibsen tar cirka ni timer. MS Henrik Ibsen har aller rettigheter og det er restaurant ombord med daglig servering av frokost og lunsjretter. Båten går opp den ene dagen og ned igjen den neste. Turistbåten MS Victoria går ned til Skien den dagen Henrik Ibsen setter kurs for Dalen, og går ned igjen den dagen den andre båten er på veg opp.
Dette fotografiet ble tatt i første uke i september 2012. Bjørn Bækkelund og OT Ljøstad var da i Telemark for å utføre forskjellige ærend for Norsk Skogmuseum. Flere av oppgavene var knyttet til et pågående arbeid med å arbeide fram et bokmanuskript om tømmerfløtinga i Skiensvassdraget. Her hadde tidligere direktør i Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening, Terje Sjøvaag, og Dieter Oswald, tidligere leder i AT Skog, utarbeidet ei liste over lokaliteter hvor det fortsatt var spor etter fløtinga. Slusene i Bandak-Norsjø-kanalen var blant disse stedene. Etter stans ved Lunde sluse hadde vi egentlig tenkt å kjøre forbi Kjeldal på vår veg mot Dalen, men da vi så turistbåten Henrik Ibsen komme mot slusa, stanset vi og fotograferte likevel.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».