MB Mørkfos, fotografert under tømmersleping på innsjøen Øyeren, antakelig i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i Glommavassdraget. Båten er 72 fot lang og...
Slepebåten Mørkfos ble bygd i 1912 ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad, der den hadde byggenummer 17. Oppdragsgiveren var Fredrikstad Tømmerdireksjon, som organiserte tø ...
Slepebåten Mørkfos ble bygd i 1912 ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad, der den hadde byggenummer 17. Oppdragsgiveren var Fredrikstad Tømmerdireksjon, som organiserte tømmerfløtinga i den nedre delen av Glommavassdraget. Den skal først ha gått lengre nede i vassdraget, men ble flyttet til Øyeren i 1936, i samband med at Fredrikstad Tømmerdireksjon og Christiania tømmerdireksjon fusjonerte og samorganiserte tømmertransporten i øvre og nedre del av Glommavassdraget under navnet Glomma fellesfløtingsforening. På Øyeren ble båten brukt til å slepe tømmer fra Fetsund ned til Sleppetangen, hvor «mosene» i slepene ble løst opp, slik at stokkene kunne gå fritt gjennom tømmertunnelene ved kraftverkene ved Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma, før tømmeret igjen ble «moset» ved Glennetangen lense for videre sleping, enten i det østre eller vestre løpet av Glomma. Mørkfos var, som de fleste slepebåtene i Glommavassdraget, opprinnelig en dampbåt. I 1939 ble dampkjelen ombygd slik at man kunne begynne å fyre med olje i stedet for kol og ved. I 1953 ble dampmaskinen fjernet og erstattet av en tresylindret dieselmotor fra den anerkjente leverandøren Wickmann motorfabrikk AS på Bømlo i Hordaland. Samtidig fikk den også nytt styrhus. Overgangen fra damp- til dieseldrift betydde at mannskapet, og dermed driftskostnadene, kunne reduseres betydelig. Som dampbåt hadde Mørkfos et mannskap på sju: Skipper, maskinist, fyrbøter, tre dekksmenn og kokke. Med dieselmotoren kunne bemanninga reduseres til fire, også fordi kokka, Solveig Johansen, gjorde dekksmanns jobb når hun ikke var opptatt i byssa. Wickmann-motoren ble erstattet av en MWM-motor (fra Motorenwerke Mannheim i den tyske delstaten Baden-Württemberg) i 1966, og denne motoren har Mørkfos fortsatt. Etter at fløtinga opphørte ble fartøyet i 1994 overtatt av entusiaster som har organisert seg under navnet «Mørkfos venner». Denne organisasjonen tilbyr sommerturer på Øyeren i samarbeid med fløtingsmuseet ved Fetsund lenser. Riksantikvarens seksjon for fartøyvern har støttet restaurering av MB Mørkfos.
SubjectMB Mørkfos, fotografert under tømmersleping på innsjøen Øyeren, antakelig i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i Glommavassdraget. Båten er 72 fot lang og 14 fot Fotografiet er tatt skrått bakfra. Vi ser slepelina, en lang vaier som ble brukt til å dra et slep med tømmer som var «soppet» eller «moset» (buntet) og bundet sammen sørover innsjøen. Sjølve slepet ser vi ikke på dette fotografiet, for det var viktig med en viss avstand mellom «propellvannet», det opprørte vannet bak båten og tømmeret. Ble avstanden for kort ville strømmen fra propellene øve for kraftig press på tømmeret i gal retning. Fotografiet er tatt på den øvre delen av slepestrekningen, i deltaområdet nedenfor lenseanlegget. Her var det grunt farvann, og båten og slepene måtte følge en meandrerende djupål og ha bistand fra den noe mindre slepebåten Rauma, som bisto med bukseringa av den bakre enden av slepet. Dette var et vanskelig «slalåmløp» som tok om lag fire timer. Skipperne på båtene hadde telefonforbindelse. Slik arbeidet man seg langsomt og forsiktig ned til Sofiedal, et lite bruk på Øyerens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner i Akershus. Herfra kunne Mørkfos aleine gå videre nedover mot Sleppetangen og Glommas videre løp. På denne strekningen kunne Mørkfos trekke to slep av den størrelsen det var mulig å få med ned gjennom deltaområdet, altså oppimot 400 «sopper» eller «moser» (tømmerbunter).
I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glomma. Derfor fikk historikeren Øivind Vestheim, som ble ansatt som amanuensis ved Norsk Skogbruksmuseum i 1984, dokumentasjon av denne virksomheten som en av sine primæroppgaver. Vestheim gjorde mange reiser langs vassdraget, der han snakket med fløtere og dokumenterte ved hjelp av notatblokk og diktafon. Han hadde også med seg museumsfotograf OT Ljøstad på flere av turene. Vestheims dokumentasjonsarbeid dreide seg også om de materielle levningene etter fløtingsvirksomheten som snart skulle opphøre. Han ble blant annet sentral i første fase av bevaringa av Glomma fellesfløtingsforenings arkiver ved Fetsund lenser. Arkivet ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det ligge på Fetsund, hvor Vestheim sammen med lokale engasjementsmedarbeidere foretok en første ordning. Den daglige forvaltningen av Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er seinere overlatt til fløtermuseet ved Fetsund lenser. I 1985 omtalte Norsk Skogbruksmuseum Vestheims arbeid som «Prosjekt Glomma». Dette siste driftsåret til Glomma fellesfløtingsforening dokumenterte Vestheim og Ljøstad fløting i Åmot i Østerdalen, ved Norsfossen i Solør, ved Bingen og på Øyeren i Akershus, og ved Sleppetangen, Solbergfoss, Vamma, Glennetangen og Eidet i Østfold. For å få gode oversiktsbilder av lensesystemer og tømmersleping leide museet fly. Sluttproduktet fra Vestheims arbeid med Glomma-fløtinga ble boka «Fløting gjennom århundrer – fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», som ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998. Dette bildet er fra fotodokumentasjonen av Glomma-fløtinga sommeren 1985.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».