Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i no ...
Tømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i ei «vending» som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når ei slik vending kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble den ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok ei vending av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.
SubjectTømmerslep over innsjøen Øyeren sommeren 1985. Tømmer fra Østerdalen og Solør, Gudbrandsdalen, Mjøstraktene og bygdene på Øvre Romerike ble fløtet løst ned til Fetsund lenser i nordenden av denne innsjøen. Her ble virket fra gammelt av sortert og «soppet» eller «moset» (buntet), og det som skulle til Lillestrøm, Strømmen og Oslo ble skilt fra det som skulle videre nedover vassdraget. Da dette fotografiet ble tatt var det bare storbedriften Borregaard fabrikker i Sarpsborg som fortsatt fløtet, så noe særlig sortering var det ikke snakk om lenger. Tømmeret ble moset i høvelige bunter med hver sin «grime» (vaierbindsel). Inntil 200 av disse mosene ble bundet sammen i ei «vending» som ble buksert forsiktig ned gjennom en meandrerende djupål i det grunne deltapartiet lengst nord i innsjøen. Når ei slik vending kom fram til Sofiedal ved Engelsvika på innsjøens vestside, like ved grensa mellom Rælingen og Enebakk kommuner, ble den ankret opp og slepebåten Mørkfos gikk tilbake til Fetsund for å hente nok ei vending av samme type. Når også dette var framme ved Sofiedal ble de to slepene koplet sammen, slik at Mørkfos kunne trekke begge to sørover med ei lang trosse. I noen tilfeller ble det også hektet på bommer med løstømmer fra «etterrensken» langs sjøen. Slepet kom gjerne fram til Sleppetangen, ved nedre Glommas utløp fra Øyeren, seint på kvelden. Da ble slepet oppankret mot land, slik at lokale fløtere påfølgende dag kunne løsne vaierbindslene og la tømmeret flyte løst nedover mot tømmerrennene forbi kraftverksdammene nedover i vassdraget. Mørkfos gikk nordover mot Fetsund igjen om natta, slik at båten kunne fortsette slepearabeidet derfra neste morgen. Dette flyfotografiet er tatt etter at to slep var koplet sammen til ett, altså nedenfor Sofiedal, idet det slepes langs Øyerens vestbredd. Opptaket ble gjort i 1985, det siste året det foregikk kommersiell tømmerfløting i dette vassdraget.
Title"Øyeren, sleping av tømmer (fly) 1985" (Innskrift på konvolutt med kontaktkopi av dette og andre opptak fra samme flytur)Produsents tittel
I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glomma. Derfor fikk historikeren Øivind Vestheim, som ble ansatt som amanuensis ved Norsk Skogbruksmuseum i 1984, dokumentasjon av denne virksomheten som en av sine primæroppgaver. Vestheim gjorde mange reiser langs vassdraget, der han snakket med fløtere og dokumenterte ved hjelp av notatblokk og diktafon. Han hadde også med seg museumsfotograf OT Ljøstad på flere av turene. Vestheims dokumentasjonsarbeid dreide seg også om de materielle levningene etter fløtingsvirksomheten som snart skulle opphøre. Han ble blant annet sentral i første fase av bevaringa av Glomma fellesfløtingsforenings arkiver ved Fetsund lenser. Arkivet ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det ligge på Fetsund, hvor Vestheim sammen med lokale engasjementsmedarbeidere foretok en første ordning. Den daglige forvaltningen av Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er seinere overlatt til fløtermuseet ved Fetsund lenser. I 1985 omtalte Norsk Skogbruksmuseum Vestheims arbeid som «Prosjekt Glomma». Dette siste driftsåret til Glomma fellesfløtingsforening dokumenterte Vestheim og Ljøstad fløting i Åmot i Østerdalen, ved Norsfossen i Solør, ved Bingen og på Øyeren i Akershus, og ved Sleppetangen, Solbergfoss, Vamma, Glennetangen og Eidet i Østfold. For å få gode oversiktsbilder av lensesystemer og tømmersleping leide museet fly. Sluttproduktet fra Vestheims arbeid med Glomma-fløtinga ble boka «Fløting gjennom århundrer – fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», som ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998. Dette bildet er fra fotodokumentasjonen av Glomma-fløtinga i 1985.
LitteraturreferanserVestheim, Øyvind (1998): Fløting gjennom århundrer - fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget, Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».