Fra brua på slepebåten Mørkfos, som gikk på innsjøen Øyeren i Glommavassdraget. Fotografiet er tatt på et tidspunkt da båten befant seg i den nedre delen av deltaområdet lengst no...
Slepebåten Mørkfos ble bygd i 1912 ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad, der den hadde byggenummer 17. Oppdragsgiveren var Fredrikstad Tømmerdireksjon, som organiserte tø ...
Slepebåten Mørkfos ble bygd i 1912 ved Glommens mekaniske Verksted i Fredrikstad, der den hadde byggenummer 17. Oppdragsgiveren var Fredrikstad Tømmerdireksjon, som organiserte tømmerfløtinga i den nedre delen av Glommavassdraget. Den skal først ha gått lengre nede i vassdraget, men ble flyttet til Øyeren i 1936, i samband med at Fredrikstad Tømmerdireksjon og Christiania tømmerdireksjon fusjonerte og samorganiserte tømmertransporten i øvre og nedre del av Glommavassdraget under navnet Glomma fellesfløtingsforening. På Øyeren ble båten brukt til å slepe tømmer fra Fetsund ned til Sleppetangen, hvor «mosene» i slepene ble løst opp, slik at stokkene kunne gå fritt gjennom tømmertunnelene ved kraftverkene ved Solbergfoss, Kykkelsrud og Vamma, før tømmeret igjen ble «moset» ved Glennetangen lense for videre sleping, enten i det østre eller vestre løpet av Glomma. Mørkfos var, som de fleste slepebåtene i Glommavassdraget, opprinnelig en dampbåt. I 1939 ble dampkjelen ombygd slik at man kunne begynne å fyre med olje i stedet for kol og ved. I 1953 ble dampmaskinen fjernet og erstattet av en tresylindret dieselmotor fra den anerkjente leverandøren Wickmann motorfabrikk AS på Bømlo i Hordaland. Samtidig fikk den også nytt styrhus. Overgangen fra damp- til dieseldrift betydde at mannskapet, og dermed driftskostnadene, kunne reduseres betydelig. Som dampbåt hadde Mørkfos et mannskap på sju: Skipper, maskinist, fyrbøter, tre dekksmenn og kokke. Med dieselmotoren kunne bemanninga reduseres til fire, også fordi kokka, Solveig Johansen, gjorde dekksmanns jobb når hun ikke var opptatt i byssa. Wickmann-motoren ble erstattet av en MWM-motor (fra Motorenwerke Mannheim i den tyske delstaten Baden-Württemberg) i 1966, og denne motoren har Mørkfos fortsatt. Etter at fløtinga opphørte ble fartøyet i 1994 overtatt av entusiaster som har organisert seg under navnet «Mørkfos venner». Denne organisasjonen tilbyr sommerturer på Øyeren i samarbeid med fløtingsmuseet ved Fetsund lenser. Riksantikvarens seksjon for fartøyvern har støttet restaurering av MB Mørkfos.
Påstemplet rubrikk på baksida av kopi av fotografiet har følgende arkivreferanser:
SubjectFra brua på slepebåten Mørkfos, som gikk på innsjøen Øyeren i Glommavassdraget. Fotografiet er tatt på et tidspunkt da båten befant seg i den nedre delen av deltaområdet lengst nord i innsjøen, ikke langt fra Nitelvas innløp i nordvestre del av Øyeren. I forgrunnen ser vi brua utenfor styrhuset, på styrbord side. Her var det en trekrakk. På båtsida henger det en robåt av tre, som ble brukt når dekksmannskapet måtte bakover for å sikre slepet. Lengst akterut på brua ligger det vaierkveiler, reservemateriell som ble brukt nettopp når slepet måtte forsterkes. Vi ser også den 90 meter lange trossa fra en festekrok akterut på dekket til «hodet» på slepet. Det oprørte «propellvannet» øvde et bakoverrettet trykk på slepet. Dette trykket ble kraftigere jo kortere trossa var. At den trossa som ble brukt her i den nordre delen av innsjøen, skyldtes deltaet, hvor Mørkfos måtte følge en meandrerende djupål mellom sandbankene. Da var kort slepetrosse og bistand fra hjelpebåten Rauma en nødvendighet. Lengre sør, i åpent farvann, kunne Mørkfos trekke to slep av denne typen i ei trosse som var 300 meter lang. Sleperuta ble avviklet ved Sleppetangen, hvor nedre del av Glomma rant ut av Øyeren. Når slepet kom så langt var det gjerne mørkt, og da trengte mannskapet på akterdekket lys fra lyskasteren til høyre i bildet.
I begynnelsen av 1980-åra ble det klart at det gikk mot slutten med tømmerfløtinga i Glomma. Derfor fikk historikeren Øivind Vestheim, som ble ansatt som amanuensis ved Norsk Skogbruksmuseum i 1984, dokumentasjon av denne virksomheten som en av sine primæroppgaver. Vestheim gjorde mange reiser langs vassdraget, der han snakket med fløtere og dokumenterte ved hjelp av notatblokk og diktafon. Han hadde også med seg museumsfotograf OT Ljøstad på flere av turene. Vestheims dokumentasjonsarbeid dreide seg også om de materielle levningene etter fløtingsvirksomheten som snart skulle opphøre. Han ble blant annet sentral i første fase av bevaringa av Glomma fellesfløtingsforenings arkiver ved Fetsund lenser. Arkivet ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det ligge på Fetsund, hvor Vestheim sammen med lokale engasjementsmedarbeidere foretok en første ordning. Den daglige forvaltningen av Glomma fellesfløtingsforenings arkiv er seinere overlatt til fløtermuseet ved Fetsund lenser. I 1985 omtalte Norsk Skogbruksmuseum Vestheims arbeid som «Prosjekt Glomma». Dette siste driftsåret til Glomma fellesfløtingsforening dokumenterte Vestheim og Ljøstad fløting i Åmot i Østerdalen, ved Norsfossen i Solør, ved Bingen og på Øyeren i Akershus, og ved Sleppetangen, Solbergfoss, Vamma, Glennetangen og Eidet i Østfold. For å få gode oversiktsbilder av lensesystemer og tømmersleping leide museet fly. Sluttproduktet fra Vestheims arbeid med Glomma-fløtinga ble boka «Fløting gjennom århundrer – fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget», som ble utgitt som Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13 i 1998. Dette bildet er fra fotodokumentasjonen av Glomma-fløtinga sommeren 1985.
LitteraturreferanserVestheim, Øyvind (1998): Fløting gjennom århundrer - fløtingas historie i Glomma- og Mjøsvassdraget, Norsk Skogbruksmuseums særpublikasjon nr. 13
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».