Portrettfotografi av trelasthandler og skipsreder Hans Halvorsen Holta (1859-1941) som var en høyt profilert forretningsmann i Skien og på Notodden. Fotografiet er et studioopptak...
Nettversjonen av Store norske leksikon har følgende artikkel om Hans Halvlorsen Holta [http://snl. no/. nbl_biografi/Hans_H_Holta/utdypning - utskriftsdato 28/6 2012] :
«Trelastha ...
Nettversjonen av Store norske leksikon har følgende artikkel om Hans Halvlorsen Holta [http://snl. no/. nbl_biografi/Hans_H_Holta/utdypning - utskriftsdato 28/6 2012] :
«Trelasthandler og skipsreder. Foreldre: Gårdbruker og ordfører Halvor Bjørnson Holta (1809–94) og Thora Hansdatter Gyving (1814–92). Gift 30. 12. 1890 med Dorothea Carethe Ericksen (14. 1. 1867–30. 10. 1922), datter av kjøpmann Johan Ericksen (1824–1902) og Johanna Poulsen (1839–1924). Bror av Ole Halvorsen Holta (1851–1928).
Hans H. Holta var en betydelig trelasthandler og engasjerte seg sterkt for å bedre eksportvilkårene for norsk trelast. Han var en sentral person i Skiens næringsliv, og han var i tillegg en dyktig selvlært arkeolog, lokalhistoriker og museumsmann.
Holtas røtter i bondesamfunnet gav ham en verdifull ballast av lokalkunnskap og vurderingsevne. Vinteren 1875/76 gikk han på folkehøyskole, 1880 ble han uteksaminert fra underoffiserskolen i Kristiansand, og året etter gikk turen til Grüners Handelsakademi i København. Deretter ble han ansatt hos sin bror Ole Holta i dennes tømmereksportfirma Blakstad, Holta & Co. i Skien. Etter noen måneder i Storbritannia ble Hans Holta 1882 kompanjong med broren, og fra 1908 overtok han ledelsen i firmaet. Han var styreformann for rederiet O. & H. Holta A/S, for Skiensfjorden krets av Norges Rederforbund og formann i direksjonen for Skien–Telemark Dampskibs-Aktieselskab.
Hans Holta etablerte tidlig kontakt med det britiske markedet og fikk 1883 en stor kontrakt på levering av stolper til det britiske telegrafvesenet. Sammen med broren kjempet han for å få vedtatt en norsk tømmermålingslov. Siden det ikke fantes noen norsk offentlig måling, og britisk måling var upålitelig, var dårlige tømmeroppgjør et problem.
På brødrenes initiativ ble derfor Skiensfjordens Trelasthandlerforening dannet. Arbeidet for en norsk målelov ble lenge motarbeidet, men Ole og Hans Holta har æren for at “Lov om Maaling af Trælast, som udskibes” ble vedtatt 30. april 1892. Etter en tid begynte også britiske tømmerhandlere å stole på norsk offentlig måling.
Fra 1897 satt Holta i direksjonen for den idealistiske banken for småkårsfolk, Skiens Ørebank, senere også i Skiens Sparebank og Skiensfjordens Kreditbank – i den siste var han lenge ordfører i representantskapet. Han var også styreformann for Tinfos Papirfabrik, Notodden Calsium Carbidfabrik A/S, Tinfos Jernverk og A/S Skiens Verksteder. Særlig engasjert var han som styreformann for Skiens Aktiemølle 1922–41, som i denne tiden ble bygd opp til en moderne møllebedrift.
Holta hadde et bredt historisk og kulturelt engasjement. Som lokalhistorisk interessert formann i Skien og Telemark Turistforening 1899–1923 kjøpte han herregården Søndre Brekke i Skien, hvor Fylkesmuseet for Telemark og Grenland ble opprettet 1909. Professor Håkon Shetelig kalte Holta museets “virkelige grunnlegger”; han var museets styreformann fra starten til sin død, og han opprettet et legat for å sikre museet økonomisk. Hans interesse for lokalhistorie og husflid kom til uttrykk i en rekke lokalhistoriske skrifter, bl. a Bidrag til gårds- og slektshistorie for Sauherad og Nesherad, og i mange artikler i Historielaget for Telemark og Grenlands årsskrift. Her skrev han om gravhauger, helleristninger, ferdselsveier, høvdingeætter, folkeviser m. m. Hans egen boksamling var på ca. 5000 bind, alle sirlig innskrevet i en alfabetisk katalog.
Holta var ikke særlig engasjert i politikk selv om han en tid var medlem av bystyret i Skien, valgt av Høyre. Men han var med i Skiens kommunale jernbanekomité og en komité som skulle arbeide for jernbaneferge til Jylland. Særlig gjennom turistforeningen ivret han for økt samkvem med Danmark. 1912 ble han utnevnt til dansk visekonsul.
Hans Holta ble 1927 utnevnt til kommandør av Dannebrogordenen og 1929 til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Holta-fjellene ved Ny-Ålesund på Svalbard er oppkalt etter Holta-brødrene.»
Portrettfotografi av trelasthandler og skipsreder Hans Halvorsen Holta (1859-1941) som var en høyt profilert forretningsmann i Skien og på Notodden. Fotografiet er et studioopptak. Holta var kledd i smoking. Han hadde et kvitt, stivet skjortebryst med flippkrage, kvit sløyfe og et slags smykke - antakelig dannebrogsordenen - som hang i et kvitt bånd under sløyfa. Dette smykket er formet som et kvitt (antakelig emaljert) kors på et sirkelformet underlag, muligens en stillisert krans. Da dette fotografiet ble tatt var Holta en godt voksen mann, antakelig over 60 år. Han hadde grått fippskjegg, grå bart og grått, kortklipt og sidekjemmet hår med høyt hårfeste. Han er portrettert med et fast blikk vendt mot fotografen og betrakteren av fotografiet. Fotografen har gjort ansiktet skarpt, mens det øvrige er noe sløret. Bildet er montert i oval papirpassepar-tout.
Dette portrettet av H. H. Holta er innkommet fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening. Han kom i kontakt med denne virksomheten etter at han begynte å arbeide for sin bror, Ole Havlvorsen Holta i selskapet Blakstad, Holta & Co. Broren var styreleder for virksomheten fra slutten av 1890-åra til 1910. Ole Halvorsen Holtas siste år som styreleder var preget av mistillit fra de andre tømmerkjøperne etter at han som leder for Tinfos Papirfabrik hadde initiert inngrep i Tinnfossen som skapte problemer for fløtinga. I mellomtida møtte Hans H. Holta i Fellesfløtningsforeningens generalforsamlinger som representant for Telegrafpælekompaniet. Hans ble valgt inn i fløtingsstyret det året broren Ole trakk seg, og han var styreleder for virksomheten fra 1917 til et årsmøte som ble holdt på nyåret i 1928. Dette innebar var øverste tillitsvalgte i Skienavassdragets Fellesfløtningsforening i en vanskelig periode som omfattet både «tømmerkrakket» i 1921 samt den økonomiske depresjonen og de store streikene i åra som fulgte.
Dette bildet er ett av flere som Øivind Vestheim og OT Ljøstad fra Norsk Skogbruksmuseum fikk med seg fra Skiensvassdragets Fellesfløtningsforenings lokaler i Nedre Hjellegate 29 etter et besøk i september 1983. Det fotografiske materialet hadde dessverre vært oppbevart i en kjeller, der den høye luftfuktigheten hadde ødelagt emulsjonen på film og bidratt til at positivkopiene fikk muggskader. Også dette fotografiet var skjemmet av muggflekker, men disse skadene ble fjernet av fotograf OT Ljøstad ved elektronisk retusjering i forbindelse med at bildet ble skannet og registrert i 2012.
Aksesjon - September 19, 1983 — September 22, 1983
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».