Tømmerleveranse til renseriet og hoggeriet ved Geithus bruk på Modum i Buskerud, antakelig omkring 1970. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-å...
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet p ...
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet på eiendommene Skredsvik og Geithus Bruk, som begge var i Unions eie. Konsernledelsen tenkte seg at utbygginga skulle skje i fire faser. Første byggetrinn skulle omfatte et tømmermottak med renseri. Renseriet skulle få en kapasitet på 130 000 kubikkmeter (fastmasse) og skulle avgi om lag 50 000 kubikkmeter bark. Til denne barken skulle det reises et eget forbrenningsanlegg. Som andre byggetrinn ville konsernledelsen reise et sliperi, i første omgang med en kapasitet på 60 000 tonn tremasse per år, men med utvidelsesmuligheter til mer enn det dobbelte. Som et tredje byggetrinn så man for seg en papirfabrikk som skulle levere cirka 80 000 tonn papir i året. Til denne fabrikken skulle det reises et eget fyrhus. Som fjerde byggetrinn tenkte man seg en cellulosefabrikk som skulle levere 25 000 tonn sulfittcellulose i året. Det var bare det første byggetrinnet med tilhørende kabelkranbane og sidespor fra jernbanen som ble realisert. Renseriet, som var av samme type som det som ble reist ved morbedriften Union i Skien, ble satt i drift sommeren 1967. Flisa fra anlegget ble transportert til andre fabrikker i Union-konsernet, særlig til Skotselv Cellulosefabrik, som kokte cellulose med Geithus-flis som råstoff. I 1970-åra, som var en vanskelig periode for denne industrien, valgte morselskapet Union Co. å prioritere modernisering og kapasitetsutvidelse ved hovedanlegget i Skien. Blant ofrene for denne strategien ble blant annet Skotselv Cellulosefabrik, Geithus Bruk og - ikke minst - planene om en stor, integrert treforedlingsfabrikk på Geithus. På Skotselv gjorde Union-konsernet avtale om at transformator- og generatorprodusenten National industri skulle overta lokalene og deler av bemanninga. Industrilokalene på Geithus Bruk ble etter brukt som lager etter avviklinga av kubb- og flisproduksjonen.
SubjectTømmerleveranse til renseriet og hoggeriet ved Geithus bruk på Modum i Buskerud, antakelig omkring 1970. Geithus bruk var et nyanlegg som Union-konsernet reiste i midten av 1960-åra. Egentlig var det meningen at det ikke bare skulle bli renseri og hoggeri her, men at det skulle reises tresliperi og papirfabrikk på stedet, slik at man fikk et integrert treforedlingsanlegg. Andre og tredje byggetrinn ble imidlertid aldri realisert. Renseriet og hoggereiet, som vi på dette fotografiet, ble satt i drift i 1967. Det var utstyrt med en cirka 270 meter lang kranbane som førte fra Drammensvassdraget fram til fabrikktomta. Banen besto av to parallelle rekker av betongsøyler med horisontale baner med skinnegang på toppen. På denne banen kunne man kjøre ei kran, mellom vassdraget og fabrikktomta. I 1960-åra ble en stadig økende del av tømmeret levert på lastebil, som dette fotografiet viser. Her er en tømmerbil av merket Scania Vabis i ferd med å kjøres fram til veiing på ei diger plate under kranbanen. Vektmåling var en ny metode i 1960-åra, og kontorarbeidet i forbindelse med målinga ble utfør t i brakka lengst til høyre i bildet. Da fotografiet ble tatt sto to menn, muligens tømmermålere, utenfor bua, ved siden av vekta. Fabrikkbygningen var en stor rektangulær hall med teglsteinskledde vegger og flatt tak. Tømmermosene (buntene) ble lagt på «nedleggsbordet» ved den ene av fabrikkens gavlvegger (se foran lastebilens førerhus, under kranbanen).
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper i 2006 la ned papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmateriale til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».