Flyfotografi som viser Drammenselvens Papirfabrikker og tettstedet Geithus i Modum kommune i Buskerud, antakelig slik stedet så ut, antakelig i 1950-åra. Fotografiet illustrerer f...
Geithus er et tettsted i Modum kommune i Buskerud. Stedet ligger ved Bergsjø i Drammenselva, like sør for Tyrifjordens utløp. Geithus har vært et betydelig industristed, og i man ...
Geithus er et tettsted i Modum kommune i Buskerud. Stedet ligger ved Bergsjø i Drammenselva, like sør for Tyrifjordens utløp. Geithus har vært et betydelig industristed, og i mange år var det Drammenselvens Papirfabrikker (i nyere tid også kalt Union Geithus og Nordic Paper Geithus) som var hjørnesteisbedrift. Denne fabrikken ble etablert i 1870-åra og holdt det gående til 2006. Stedet hadde også to andre treforedlingsbedrifter: Katfos fabrikker, som ble etablert i 1898 og drev celluloseproduksjon til 19890 og papirproduksjon til 1983 og Geithus bruk, som renset, kappet og flishogg tømmer til celluloseproduksjonen ved Skotselv Cellulosefabrik i Øvre Eiker kommune fra 1967 til 1978. Fall i Drammenselva har ellers skapt muligheter for to kraftverk, Geithusfoss og Gravfoss II. I nyere tid er det eteblert elektronikk industri samt et variert utvalg av småbedrifter på Geithus. Geithus fikk egen jernbanestasjon på Randsjordbanen mens Drammenselvens Papirfabrikker var under etablering (1875). Stasjonen ble revet i 1992. I mellomtida hadde dette lokalsamfunnet fått stadig bedre vegforbindelse til omliggende distrikter, ikke minst via riksveg 35.
Subject
Flyfotografi som viser Drammenselvens Papirfabrikker og tettstedet Geithus i Modum kommune i Buskerud, antakelig slik stedet så ut, antakelig i 1950-åra. Fotografiet illustrerer forholdet mellom Drammenselva og papirfabrikken. Ved Geithus gjør elva en kraftig sving og passerer en foss som har to fall, hvorav det øverste er det største. Elva var transportåre for råstoffet til virksomheten, og den gav energi til produksjonen. Selskapet som etablerte fabrikken ble etablert i 1872, men det tok fem år før anleggene var ferdige og fabrikken kunne settes i drift. Hovedanlegget ble plassert på østsida av elva, på noe som i og med svingen i elveløpet framsto som et slags nes. Dette innebar også anleggsarbeidet omfattet bygginga av ei jernbanebru (1874) for et industrispor til Geithus stasjon på den da forholdsvis nyanlagte Randsfjordbanen. I 1886 ble det dessuten reist et tresliperi på vestsida av elva, like nedenfor jernbanebrua og den øverste fossen. Sliperiet ble herjet av brann og nedlagt i 1947, antakelig før dette fotografiet ble tatt. Bak sliperiet ser vi den store villaen som var fabrikkens bestyrerbolig. Fotografiet viser ellers hvordan elva var lenselagt, slik at løstømmeret som skulle forbi Geithusfossen og fabrikken ble sluset under brua mot den midtre, «golvlagte» delen av fossen, og fra å gå inn i ei vik nedenfor fabrikken. Til venstre i bildet ser vi Randsfjordbanen med Geithus jernbanestasjon og noe av bebyggelsen på tettstedet.
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper i 2006 la ned papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmateriale til museet.
Fjellanger Widerøe har drevet med flyfotografering siden ca. 1935. I 1934 og 1936 slo Helge Skappel og broren Vilhelm S. seg sammmen med brødrene Viggo og Arild Widerøe og dannet et felles flyselskap, Widerøe's Flyveselskap a/s.
Om Fjellanger Widerøe som eier:
FW AS leverer idag flybilder fra hele Norge. På firmaet på Fornebu valgte man å selge ut Skråfotoarkivet til alle landets kommuner. Salget foregikk over en periode på over ti år. Noen få kommuner valgte å ikke kjøpe bildene, disse finnes fremdeles i firmaet i dag. I etterkant har firmaet kjøpt opp flere andre flyfotoarkiv, i tillegg til å bygge opp Fjellanger-Widerøe-arkivet.
Alternative names
Widerøe & Bjørneby (Widerøe & Bjørneby, startet av Viggo W og Halvor Bjørneby i 1933. )
Widerøe's Flyveselskap a/s (Fra 1934)
Fjellanger Widerøe
Widerøe A/S
Widerøe Flyveselskap og Polarfly
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».