Treforedlingskonsernet Union Co., som siden 1915 hadde eid Drammenselvens Papirfabrikker, bestemte i 1959-60 at det skulle bygges en ny kraftstasjon ved fabrikkens kraftkilde, Geit ...
Treforedlingskonsernet Union Co., som siden 1915 hadde eid Drammenselvens Papirfabrikker, bestemte i 1959-60 at det skulle bygges en ny kraftstasjon ved fabrikkens kraftkilde, Geithusfossen i Modum. Fossekraften hadde da lenge vært utnyttet i fabrikkdriften, og siden 1911-12 hadde det vært en kraftstasjon som kunne yte 500 hestekrefter ved bedriften. Etter 2. verdenskrig forelå det helt nye muligheter for å utnytte denne ressursen, dels på grunn av ny teknologi, men også fordi reguleringer høyere oppe, i Begnavassdraget og ved Randsfjorden, bidro til større vintervannføring i elva ved Geithus. Nyanlegget skulle stå ferdig høsten 1961. Det var entreprenørselskapet Thor Furuholmen som hadde hovedansvar for grunn- og byggearbeider. Det ble sprengt ut en om lag 110 meter lang tilløpstunnel med et tverrsnitt på 70 kvadratmeter under fabrikktomta til Drammenselvens Papirfabrikker. Nederst i tunnelen var det et romslig overbygd fordelingsbasseng. Sjølve kraftstasjonen ble reist over bakken med fasade mot «undervannet» nedenfor fossen. Entreprenørselskapet sprengte også ut en 250 meter lang tømmertunnel med tverrsnitt på 4 kvadratmeter, slik at fløtinga forbi fossen og kraftverket skulle kunne videreføres uten problemer. Karlstad Mekaniske Werkstad leverte en Kaplan-turbin som skulle kunne yte 17 5000 hestekrefter her, hvor fallhøyden var 9, 5 meter og hvor vanntilførselen var på drøyt 150 kubikkmeter i sekundet. Generatoren, som ble kjøpt far National Industri skulle kunne yte 12 000 KW, eller om lag 90 millioner kilowattimer i løpet av et normalår. Energien skulle brukes i Union-konsernets bedrifter ved Drammensvassdraget, og overskuddskraft hadde man avtale om å selge over Buskeruds Elektrisitetsforsyningsnett. I første halvdel av 1980-åra slet Union Co med vanskelig økonomi. For å bedre likviditeten solgte konsernet fire kraftstasjoner, blant annet Embretsfoss og Geithusfoss i Drammensvassdraget, som ble overtatt av Buskerud Energi. Energiselskapet Buskerud Kraftproduksjon A/S fornyet en del av materiellet i Geithusfoss kraftstasjon i 2008.
SubjectFra bygginga av den nye dammen på toppen av Geithusfossen, vinteren 1961-62. Dette fotografiet er tatt 7. februar 1962 fra en posisjon på vestre elvebredd, der tresliperiet til Drammenselvens Papirfabrikker hadde ligget. Et falleferdig treskur til høyre i dette fotografiet kan muligens ha vært en del av dette komplekset. Lengre framme i bildet ser vi hvordan det er reist treforskaling på tvers av det tørrlagte elveleiet. Flere av brukarene later til å ha vært ferdigstøpte på dette tidspunktet, men dambrua var fortsatt verken forskalet eller støpt. Bakenfor forskalingene skimter vi buekonstruksjonen på jernbanebrua for industrisporet fra Geithus stasjon på Randsfjordbanen til Drammenselvens Papirfabrikker. Ennå høyere oppe (lengre til venstre på dette bildet) ser vi det østre tårnet på Geithus bru – også kalt «Nybrua». Helt til høyre i bildet ser vi noen av bygningene ved papirfabrikken. Den nye dammen ble bygd vinteren etter at Union-konsernet hadde innviet Geithusfoss kraftverk. Til dette anlegget ble det sprengt en inntakstunnel for vann fra et punkt ovenfor fossen, i fjellet under industriområdet til Drammenselvens Papirfabrikker. Samtidig ble det også sprengt tømmerrenne utenom fossen. I desember måned, et par måneder etter at kraftanlegget var ferdig, ble det lagt en fangdam i elvas hovedløp, nedenfor inntaket til kraftstasjonen og ovenfor fossen. Ved å lede den beskjedne vintervannføringa gjennom de nye avløpene, kunne arbeidet med den nye dammen foregå på noenlunde tørr grunn.
Title«7/2-62» (Innskrift på baksida av arkivkopi)Fotografs tittel
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper nedla papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmaterialet til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».