Moelven Cellulosefabrik ble etablert i 1907 som et aksjeselskap der investorene i hovedsak var gardbrukere og skogeiere fra Mjøstraktene. Fabrikken ble reist på Borkerud, et under ...
Moelven Cellulosefabrik ble etablert i 1907 som et aksjeselskap der investorene i hovedsak var gardbrukere og skogeiere fra Mjøstraktene. Fabrikken ble reist på Borkerud, et underbruk under eiendommen Søndre Vea, som ligger like nord for tettstedet Moelv. Eiendommen tilhørte for øvrig en av investorene i selskapet, Christian UIven (1832-1908). Det var flere årsaker til at denne 325 mål store eiendommen ble valgt til industritomt: Den lå like ved Mjøsa, som var transportåra og lagringssted for tømmerråstoffet. Avstanden til jernbanen, som kunne transportere tømmer til fabrikken og ferdige produkter til markedene, var også kort. Dessuten var det delvis fjellgrunn på Borkerud, noe som gjorde det mulig å gi store bygninger og tunge maskiner stabil fundamentering. Etableringa fikk store ringvirkninger, ikke bare for gardbrukerne som fikk en avsetningskanal, men bidro også i høy grad til å utvikle Moelv som tettsted, etter hvert med flere industribedrifter. Fabrikkanlegget til «Cellulosen» omfattet flere bygninger : Kokeri, fyrhus, kishus, pakksal og lagerbygning. En kjerrat hentet tømmerråstoff til produksjonen fra en tømmerbom i Mjøsa. I tillegg hadde fabrikken egen kraftstasjon ved Lundsfossen i Moelva. Bygginga av denne kraftstasjonen innebar for øvrig at innsjøen Næra ble noe regulert. Aksjeselskapet Moelven Cellulosefabrik fikk også bygd arbeiderboliger i ei lita grend, som ble kalt «Celluloseroa». Fabrikken hadde på det meste 140 ansatte. Cellulosen fra Moelv ble produsert ved hjelp av sulfatmetoden. Anlegget kunne levere minst 10 000 tonn i året. England var et viktig marked, og mye av produksjonen ble avsatt til England. I 1930-åra møtte bedriften stadig sterkere konkurranse fra større og mer effektive anlegg, og celluloselageret i Moelv vokste. Vinteren 1938 bestemte aksjonærene at produksjonen skulle avvikles. I 1940 ble anlegget solgt til Berger Langmoen, som flyttet noe av maskineriet til sitt wallboardanlegg i Brumunddal. Fabrikkbygningene i Moelv ble brukt til ferdighusproduksjon og trelastutsalg. Ringsaker kommune overtok anlegget i 1948. Fabrikkanlegget er seinere revet.
SubjectLandskapsbilde fra Moelv i Ringsaker i Hedmark. Over skigarden i forgrunnen ser vi et jordbrukslandskap som gjennomskjæres av en veg. Langs vegen ligger det to halvannenetasjes og ett toetasjes våningshus. Ved et par av disse bygningene ligger det forholdsvis små uthus, som indikerer at de som bodde her ikke primært var jordbrukere. På en bakkekam til høyre i bildet ligger er et teglmurt fabrikkanlegg, Moelven Cellulosefabrik. Sentralt i bildet, mellom to av våningshusene, skimter vi bedriftens tømmeropplagsplass. I bakgrunnen ser vi Mjøsas vannspeil og åsryggen mot innsjøen på Biri, på vestsida av innsjøen. Fotografiet later til å være tatt om våren, i og med at bjørkene i forgrunnen er bladløse. På jordet i forgrunnen står fortsatt staur etter forrige sesongs avling. Cellulosefabrikken ble etablert i 1907 og var i drift fram til slutten av 1930-åra. Det er rimelig å anta at dette fotografiet er fra den første delen av denne perioden.
Title«Parti ved celolocen. Moelven» (Påtrykt tekst ved øvre bildekant (på himmel))Produsents tittel
Dette bildet er fra et postkort som er stilt til disposisjon for skanning ved Norsk Skogmuseum av samleren Knut Borg, pensjonert lektor i skogbruk fra Valle landbruksskole på Lena på Østre Toten. Museet har dermed ei skannet bildefil, mens originalen er tilbakelevert eieren. Dette ble dessverre gjort uten at man noterte seg eventuell trykt eller skrevet informasjon på baksida av kortet som kunne ha bidratt til datering eller bestemmelse av fotograf/forlag.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».