Utsikt mot kantsone mellom vann (myrsjø) og granbestand. På den fuktige flata mot sjøen vokser det gras, vierkratt og en del småbjørk. Her må det antas å være langt bedre beitefo...
Utsikt mot kantsone mellom vann (myrsjø) og granbestand. På den fuktige flata mot sjøen vokser det gras, vierkratt og en del småbjørk. Her må det antas å være langt bedre beiteforhold for gras- og lauvspisende dyr enn i den tette granskogen bakenfor.
Dette fotografiet er hentet fra diasserien «Skogbruket og viltbiotopene – Grunnleggende forhold». Opphavsmannen til bildene og tekstene i det medfølgende heftet er Paul Granberg. Serien er produsert av Landbrukets Film og Billedkontor (Landbruksfilm) i 1982 og har nummer 1541 i dette selskapets katalog over diasserier. Dette fotografiet er nummer 29 i serien «Skogbruket og viltbiotopene», og i tekstheftet er følgende kommentar knyttet til motivet:
"KANTSONER: MYRER, ELVER OG VANN
Alle kantsoner bør behandles med spesiell omtanke for viltet. I slike overgangssoner har vi den største grad av variasjon og her finner viltet lettest dekning for sine behov. En elvekant som denne har åpent vann, godt beite for både sommer og vinter og skjermende skog innenfor. "
Etterkrigstidas skogbruk var preget av vilje til å optimalisere volumproduksjonen for å tilfredsstille behovene til en skogbasert industri som var veldig viktig for Norge. Ved inngangen til 1970-åra begynte denne industriens posisjon, og økonomien i skognæringene, å bli truet. I 1974 kunne Kjell Hauge i det forholdsvis nyopprettete Miljøverndepartementet, konstatere at næringas nasjonaløkonomiske betydning var redusert med cirka 30 prosent i løpet av en 20-årsperiode. Samtidig var de skogbaserte produktenes andel av den norske eksportverdien redusert til om lag det halve, og arbeidsplassene i skogbruket ble stadig færre. Samfunnet for øvrig var preget av tiltakende urbanisering og voksende geografisk og sosial mobilitet. Reallønningene steg og folk fikk mer fritid. Stadig flere mennesker fra de nye, velstående, urbane miljøene ønsket å bruke noe av sin fritid til friluftsliv. De som framsto som talsmenn for disse gruppene krevde at ressursforvaltningen i skogbruket måtte tuftes på bredere samfunnshensyn enn dem økonomien i tømmerproduksjonen representerte. Dette førte til fokus på andre sider ved skogen og skogbruket enn det å levere størst mulige volumer til industriell bearbeiding. «Flerbruk av skog» ble et sentralt begrep i skogbruket, og det innebar økt fokus på skog som rekreasjonsmiljøer, men også på viltforvaltning i skog. Diasserien «Skogbruket og viltbiotopene», som dette motivet og teksten som er gjengitt i motivrubrikken er hentet fra, var et ledd i denne fokuseringa på andre aspekter ved skog og skogbruk enn det å optimalisere volumproduksjonen av trevirke.
LitteraturreferanserGranberg, Paul (1982): "Teksthefte til bildebandet Skogbruket og viltbiotopene. Grunnleggende forhold. Nr. 1541", produsert av Landbrukets Film og Billedkontor
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».