Nyskutt hjort med gevir, fotografert liggende der den falt, nemlig på et myraktig underlag med gras og lyngvekster, og med små furu- og bjørketrær i bakgrunnen. Jegeren har stilt ...
Nyskutt hjort med gevir, fotografert liggende der den falt, nemlig på et myraktig underlag med gras og lyngvekster, og med små furu- og bjørketrær i bakgrunnen. Jegeren har stilt våpenet sitt over brystet på dyret før han tok fotografiet.
Dette fotografiet er hentet fra diasserien «Skogbruket og viltbiotopene – Grunnleggende forhold». Opphavsmannen til bildene og tekstene i det medfølgende heftet er Paul Granberg. Serien er produsert av Landbrukets Film og Billedkontor (Landbruksfilm) i 1982 og har nummer 1541 i dette selskapets katalog over diasserier. Dette fotografiet er nummer 3 i serien «Skogbruket og viltbiotopene», og i tekstheftet er følgende kommentar knyttet til motivet:
"EIERS ANSVAR
Ansvaret for den praktiske skjøtsel av viltets livsmiljø, og retten til den økonomiske utnytting av viltet, er i prinsippet tillagt grunnens eier gjennom skogvernloven og viltloven. Dette ansvars- og rettighetsforhold er en naturlig følge av at viltet, gjennom sitt krav til miljø, ofte står i konkurranseforhold til andre interesser på de enkelte arealer. "
Etterkrigstidas skogbruk var preget av vilje til å optimalisere volumproduksjonen for å tilfredsstille behovene til en skogbasert industri som var veldig viktig for Norge. Ved inngangen til 1970-åra begynte denne industriens posisjon, og økonomien i skognæringene, å bli truet. I 1974 kunne Kjell Hauge i det forholdsvis nyopprettete Miljøverndepartementet, konstatere at næringas nasjonaløkonomiske betydning var redusert med cirka 30 prosent i løpet av en 20-årsperiode. Samtidig var de skogbaserte produktenes andel av den norske eksportverdien redusert til om lag det halve, og arbeidsplassene i skogbruket ble stadig færre. Samfunnet for øvrig var preget av tiltakende urbanisering og voksende geografisk og sosial mobilitet. Reallønningene steg og folk fikk mer fritid. Stadig flere mennesker fra de nye, velstående, urbane miljøene ønsket å bruke noe av sin fritid til friluftsliv. De som framsto som talsmenn for disse gruppene krevde at ressursforvaltningen i skogbruket måtte tuftes på bredere samfunnshensyn enn dem økonomien i tømmerproduksjonen representerte. Dette førte til fokus på andre sider ved skogen og skogbruket enn det å levere størst mulige volumer til industriell bearbeiding. «Flerbruk av skog» ble et sentralt begrep i skogbruket, og det innebar økt fokus på skog som rekreasjonsmiljøer, men også på viltforvaltning i skog. Diasserien «Skogbruket og viltbiotopene», som dette motivet og teksten som er gjengitt i motivrubrikken er hentet fra, var et ledd i denne fokuseringa på andre aspekter ved skog og skogbruk enn det å optimalisere volumproduksjonen av trevirke.
LitteraturreferanserGranberg, Paul (1982): "Teksthefte til bildebandet Skogbruket og viltbiotopene. Grunnleggende forhold. Nr. 1541", produsert av Landbrukets Film og Billedkontor
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».