Skotselv Cellulosefabrik ble reist på tomtene etter eldre sagbruk ved Bingselva i Øvre Eiker i Buskerud i 1888. Bak denne etableringa sto både lokale skogeiere og kjente skogindus ...
Skotselv Cellulosefabrik ble reist på tomtene etter eldre sagbruk ved Bingselva i Øvre Eiker i Buskerud i 1888. Bak denne etableringa sto både lokale skogeiere og kjente skogindustrielle aktører fra Drammensregionen. Th. Quiller, en av funksjonærene, hadde vært i USA og lært celluloseindustrien der å kjenne. Det første fabrikkanlegget på Skotselv ble utstyrt med seks kokere og hadde en årskapasitet på 2 000 tonn sulfittcellulose. Fabrikken ble modernisert i slutten av 1890-åra, noe som førte til at produksjonen økte til om lag 7 000 tonn i året. Kokeriet ble rammet av brann i 1903, men selskapet satset på gjenoppbygging og videreutvikling av fabrikken. Tidlig på 1900-tallet hadde Skotselv Cellulosefabrikk om lag 100 ansatte. I 1914 overtok Union Co. i Skien aksjemajoriteten i bedriften. Nå ble det blant annet bygd nytt turbinanlegg. Union satset også på å samordne virksomheten ved flere av de bedriftene konsernet eide i denne regionen. For Skotselv Cellulosefabriks del førte dette i denne fasen til et samarbeid med Embretsfoss fabrikker i Modum, som i denne perioden var en betydelig avispapirprodusent. De to bedriftene samarbeidet også om energiforsyning. Arbeidsmiljøet på Skotselv var preget av uro og streiker i de politisk urolige første tiåra på 1900-tallet. Moderniseringa av produksjonen fortsatte likevel i 1920- og 30-åra. Denne utviklinga, som innebar mer effektive maskiner, større produksjon og gradvis færre ansatte fortsatte i 1950- og 60-åra. Fra og med 1967 hadde Skotselv Cellulose et nært samarbeid med Geithus Bruk, en ny Union-bedrift som var reist på nabotomta til Drammenselvens Papirfabrikker (Union Geithus) i Modum. Geithus Bruk leverte celluloseflis til anlegget i Skotselv, som i sin tur leverte cellulose til produksjonen av greaseproofpapir ved Drammenselvens Papirfabrikker. Fra slutten av 1960-åra hadde disse tre Union-bedriftene felles ledelse. De ble alle tre hardt rammet av krisetidene utover i 1970-åra. Krisa bidro til strukturrasjonalisering i Union-konsernet og i trefordlingsindustrien for øvrig. Skotselv Cellulosfabrik ble nedlagt i 1978, og dermed falt også grunnlaget for driften ved Geithus Bruk bort. Fabrikkbygningene på Skotselv ble solgt til generator- og transformatorprodusenten National Induistri, som også skaffet nytt arbeid til en del av de ansatte, men på Geithus Bruk ble det ingen etterbruk av produksjonslokalene, som følgelig ble revet.
SubjectSugehode for celluloseflis ved lossestasjonen som var bygd over sidesporet til Skotselv Cellulosefabrik i Øvre Eiker i Buskerud. Fotografiet er tatt fra en plattform som gav godt overblikk over prosessen som tømte jernbanevognene for flis. Vi ser sugehodet, omgitt av kraftige rør og skovler. Dette fotografiet er antakelig tatt i slutten av 1960-åra. Da hadde Union-konsernet, som eide Skotselv Cellulosefabrik, bygd et moderne renseri og flishoggeri, Geithus Bruk på Modum. Skotselv Cellulosefabrik fikk mye av råstoffet sitt fra denne bedriften. Leveransene kom i spesialbygde jernbanevogner med høye karmer og en lastekapasitet på 66 kubikkmeter.
Title"Sugehode" (Innskrift på baksida av kopi av fotografiet i arkivet fra Drammenselvens Papirfabrikker)Fotografs tittel
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper nedla papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmaterialet til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».