Enden på den 270 meter lange kranbanen som ble brukt til å hente tømmer fra Bergsjø i Drammenselva, jernbanevogner og lastebiler til Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Kranbanen be...
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet p ...
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet på eiendommene Skredsvik og Geithus Bruk, som begge var i Unions eie. Konsernledelsen tenkte seg at utbygginga skulle skje i fire faser. Første byggetrinn skulle omfatte et tømmermottak med renseri. Renseriet skulle få en kapasitet på 130 000 kubikkmeter (fastmasse) og skulle avgi om lag 50 000 kubikkmeter bark. Til denne barken skulle det reises et eget forbrenningsanlegg. Som andre byggetrinn ville konsernledelsen reise et sliperi, i første omgang med en kapasitet på 60 000 tonn tremasse per år, men med utvidelsesmuligheter til mer enn det dobbelte. Som et tredje byggetrinn så man for seg en papirfabrikk som skulle levere cirka 80 000 tonn papir i året. Til denne fabrikken skulle det reises et eget fyrhus. Som fjerde byggetrinn tenkte man seg en cellulosefabrikk som skulle levere 25 000 tonn sulfittcellulose i året. Det var bare det første byggetrinnet med tilhørende kabelkranbane og sidespor fra jernbanen som ble realisert. Renseriet, som var av samme type som det som ble reist ved morbedriften Union i Skien, ble satt i drift sommeren 1967. Flisa fra anlegget ble transportert til andre fabrikker i Union-konsernet, særlig til Skotselv Cellulosefabrik, som kokte cellulose med Geithus-flis som råstoff. I 1970-åra, som var en vanskelig periode for denne industrien, valgte morselskapet Union Co. å prioritere modernisering og kapasitetsutvidelse ved hovedanlegget i Skien. Blant ofrene for denne strategien ble blant annet Skotselv Cellulosefabrik, Geithus Bruk og - ikke minst - planene om en stor, integrert treforedlingsfabrikk på Geithus. På Skotselv gjorde Union-konsernet avtale om at transformator- og generatorprodusenten National industri skulle overta lokalene og deler av bemanninga. Industrilokalene på Geithus Bruk ble etter brukt som lager etter avviklinga av kubb- og flisproduksjonen.
SubjectEnden på den 270 meter lange kranbanen som ble brukt til å hente tømmer fra Bergsjø i Drammenselva, jernbanevogner og lastebiler til Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Kranbanen besto av to parallelle søylerekker i armert betong med kraftige, horisontale dragere på toppen. På dette fotografiet ser vi også den skinnegående tømmerkrana, som kunne løfte opptil 30 tonn. Da bildet ble tatt sto den store Hyster-trucken, som ble brukt til å hente tømmer fra den stedlige opplagstomta under endestasjonen. Der skimter vi også en tømmerbil, som i fronten minner noe om en buss. I forgrunnen, bak en liten haug med barket virke til venstre i bildet, sto det en varvognmodell av Opel Olympia, årsmodell 1958-60.
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper nedla papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmaterialet til museet.
1 comment
Ivar E. Stav, August 31, 2012
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».