Photo: Nygaard, Julius / Anno Norsk skogmuseum

Markberedning med beltetraktor. Fotografiet er tatt på ei hogstflate med lyngmark og en del tørket kvist, og med ei furu som er gjensatt som frøtre. I bakgrunnen står granskog i ...

Asbjørn Imset følte at han og markberedningsharva han hadde konstruert ble motarbeidd. Ved et par anledninger søkte han Stortinget om billighetserstatning fra staten for den urette ...

Asbjørn Imset følte at han og markberedningsharva han hadde konstruert ble motarbeidd. Ved et par anledninger søkte han Stortinget om billighetserstatning fra staten for den uretten han mente å ha lidd etter at professor Elias Mork hadde uttalt seg om saken.

«Nr. 12 Asbjørn O. Imset, Løten, søker i brev av 7. juli 1964 om erstatning for tap han mener å ha lidd på grunn av en uttalelse som professor Elias Mork gav i skriv av 26. april 1960 til Rådet for Rasjonaliseringsfondet for skogbruket vedkommende markberedning i skog. Han har vist til et tidligere skriv til Landbruksdepartementet av 20. juni 1964 med bilag. Det anføres i søknaden bl. a. at «når markberedning for vel 10 år tilbake ble frarådet av professor Dr. Elias Mork måtte følgene bli at markberedning opphørte, og det arbeide med økonomisk belastning uteksperimentering av en brukbar og anerkjendt skogsharv», som han hadde drevet, ble verdiløst. Han har anslått sitt virkelige tap til ca. kr. 8 000 pr. år i 10 år. Hertil kommer tap av patentrettigheter i Sverige og Finland. Han nevner også i søknaden at det ikke var på hans initiativ at han konstruerte og uteksperimenterte en anerkjent skogsharv, men at han ble tilskyndet til dette av professor dr. Elias Mork etter anmodning fra Løten almenning.

Landbruksdepartementet uttaler i brev av 13. juli 1964:

«Vedlagt sendes skriv av 7. juli 1964 med diverse bilag fra Asbj. O. Imset, Løten, om billighetserstatning for tap han mener å ha lidt på grunn av en uttalelse som professor Elias Mork ga i skriv av 26. april 1960 til Rådet for Rasjonaliseringsfondet for skogbruket vedkommende markberedning i skog.

Tidligere har Imset søkt om fri sakførsel. Dokumentene om denne vedlegges i særskilt omslag. Landbruksdepartementet fant ikke å kunne anbefale søknaden og meddelte Justisdepartementet dette i skriv av 15. februar d. å. Ved påtegningsskriv av 14. mars d. å. meddeler Justisdepartementet at det har avslått søknaden.

Saksforholdet vil fremgå av dokumentene. Landbruksdepartementet finner at det ikke foreligger noe grunnlag for å tilstå Imset billighetserstatning.

En forutsetter at dokumentene i sin tid blir tilbakesendt Landbruksdepartementet.»

Finansdepartementet har sluttet seg til Landbruksdepartementets uttalelse.

Utvalget finner ikke å kunne innvilge eller anbefale søknaden.
Saken har tidligere vært lagt fram for Stortinget, jfr. St. prp. nr. 58 for 1964-65 og Innst. S. nr. 194 for 1964-65, sak nr. 15.
Finansdepartementet fant da ikke å kunne tilrå at anken ble tatt til følge. Ved Stortingets vedtak av 22. mai 1965 ble søknaden avslått.
Asbjørn O. Imset har i brev av 13. desember 1965 bedt om at saken tas opp til fornyet vurdering, jfr. Imsets opprinnelige søknad av 7. juli 1964 og hans ankeskriv av 7. desember 1964. I samsvar med det som er uttalt i Innst. S. nr. 239 for 1963-64 fremmes saken på ny for Stortinget.

Finansdepartementet kan fortsatt ikke tilrå at anken tas til følge av Stortinget.»

About the object

IdentifierSJF-F.003839
Specific subject termsMaskiner Markberedning, grøfting, skogkultur. Teknologi Skogforyngelse
SubjectMarkberedning med beltetraktor. Fotografiet er tatt på ei hogstflate med lyngmark og en del tørket kvist, og med ei furu som er gjensatt som frøtre. I bakgrunnen står granskog i hogstklasse 4-5 tett. I forgrunnen sitter en ung man iført mønstret strikkejakke på en beltetraktor, som han styrer ved hjelp av hendler. Bak på traktoren er det tilkoplet et markberedningsredskap som består av en valse med fire kryssmonterte krafsearmer med ståltenner. Idéen var at klørne på hver av krafsearmene skulle ripe opp en del av markvegetasjonen, før valsen gjorde ei kvartvending, slik at neste arm støtte mot bakken og rev opp et nytt stykke lyng eller torv. Her går to unge menn bak traktoren og ”marmberedningsharva”. Den ene (til venstre) går med hendene på ryggen, mens den andre holder en ståltråd eller tynn vaier fra en arm som stikker opp fra maskinen, muligens for å bremse den roterende bevegelsen slik at det ble dannet forholdsvis lange striper på høvelige steder. Poenget med flekkvis vekkriving av gras og lyng på denne måten var å få underliggende råhumus kom opp i dagen. I slike vegetasjonsfrie striper av råhumus var det gode spireforhold for frø, for eksempel fra furua vi ser bak markberedningsredskapet. Både Anders J. Hope fra Kongsberg og Asbjørn Imset fra Løten konstruerte markberedningsredskaper som besto av roterende valser med armer og klør av stål. Hope skal ha lansert sin modell for hest i 1930-åra. Imseth lagde også en hestemodell først, men omkring 1950 kom det en traktormodell. Det er sannsynligvis denne modellen vi ser på dette fotografiet.
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Julius Nygaard (1882-1963) var født i Åsnes i Solør. Han var gardbrukersønn, og ble sendt til Jønsberg i Romedal der han gikk toårig skogskole. Derfra bar det videre til landbrukshøgskolen på Ås, hvor Nygard ble uteksaminert som skogbrukskandidat i 1907. Deretter ble han ansatt som skogfunksjonær, først i Aust-Agder, deretter i Telemark. Etter et par år i slike stillinger påtok han seg en del takstoppdrag og ble etter hvert skogbrukslærer på Jønsberg. I 1909-1912 arbeidet han som forstmester hos godseier Otto Aakrann i Elverum. Så, i 1912, ble han ansatt som inspektør i Det norske gjensidige Skogbrandforsikringsselskap - vanligvis bare omtalt som «Skogbrand». I denne posisjonen tillot han seg å egasjere seg i mange faglige prosjekter som egentlig ikke hadde noe med inspektøroppgavene å gjøre. Han var skogbruksredaktør i «Ukeskrift for landbruk» og i perioden 1917-1926 redigerte han Skogeierforbundets medlemsblad «Skogeieren». Her, som i Skogbrand, var han lite lydhør overfor strømininger i organisasjonen, og i Skogeierforbundet førte dette til at han måtte gå fra redaktørstillingen. Etter dette etablerte Nygaard et konkurrerende tidsskrift, «Skogbrukeren». Dette tidsskriftet greide han, på tross av mikroskopiske budsjetter, med enorm egeninnsats og hjelp fra gode kolleger, å holde liv i fram til 1955, i tretti år. Fra 1917 gav han også ut «Norsk Skogalmanakk», som kom hvert år med oppdatert basisinformasjon til og om aktører og institusjoner i næringa. Denne publikasjonen gikk under kallenavnet «Ju-Ny» - etter førstestavelsene i opphavsmannens for- og etternavn - og ble ei meget populær oppslagsbok. Julius Nygaard var også den som samlet og bearbeidet forelesningene til avdøde skogbruksprofessor Albert Karsten Myhrwold (1856-1920), og fikk dem utgitt som ei fyldig «Skogbrukslære» i 1928. Sjøl skrev han boka «Skogjordbunden og skogmarkens behandling» (1914), og han publiserte massevis av artikler i fagtidsskriftene og i dagspressen. Utenom sitt faglige aktivitetsfelt var han opptatt av friluftsliv, med svømming sommerstid og skiturer vinterstid som foretrukne aktiviteter.
  
  Ved inngangen til 2000-tallet ble det funnet en pappeske som inneholdt konvolutter som inneholdt konvolutter med negativer, samt en del kopier (positiver) av fotografier som Nygaard har tatt i Norsk Skogmuseums arkiv. Vi vet ikke sikkert hvem som har overlatt materialet til museet, men det kan naturligvis ha kommet sammen med arkivmaterialet om Skogbrands engasjement knyttet til norske brannvaktstasjoner, som for øvrig også inneholder en del kopier av Nygaard-fotografier. Norsk Skogmuseums fotograf har samlet kopiene fra den nevnte pappesken i en ringperm (667 sk.) og negativmaterialet (1 198 nummere) i tre andre permer. Informasjon om motivene mangler, bortsett fra enkelte stikkord på kanten av et lite mindretall av negativene. Dette er en hovedårsak til at museet foreløpig bare har skannet og registrert en svært liten del av Nygaards opptak.
- Fotografering
- FotografNygaard, Julius (1882 - 1962)
  - ProfessionForstmann, redaktør
  - DigitaltMuseumSearch in «Nygaard, Julius»