View search
Menu 0
Close
  • I-registrert lastebil med en diger, rektangulær tank av klinkete jernplater på lasteplanet fylles med vann fra en brannhydrant. En mann med mørk dress og ”sjåførlue” (lue med blank skygge) sto med hendene på krana øverst på hydranten.  Fra avløpet var det ført en lerretsslange opp i beholderen, der en kar med dongeribukse, lys skjorte med korte armer og sixpencelue så til at vannet rant som det skulle.  Bakerst og nederst på vanntanken skimtes ei kran og en slange, som antakelig skulle brukes når vannet skulle tappes av igjen.  Tanken var bardunert til sidekarmene på lasteplanet ved hjelp av tau.  Bakenfor skimtes en trebygning, et våningshus i en etasje med liggende panel og krysspostvinduer.  Mellom bygningen og vegen, der bilen og brannhydranten befant seg, var det et kvitmalt stakittgjerde.  Vannet som ble tappet i tanken på lastebilen skulle kjøres til skogplanteskolen på Rore ved Grimstad i Aust-Agder.  Denne planteskolen var plassert på en lokalitet med sandholdig jord, noe som skapte problemer i tørkesomrer.  Dette gav seg utslag i svært store svingninger i årsproduksjonen av planter.  Planteskolepersonalet forsøkte å redusere omfanget av tørkeskadene ved å tilføre vann fra eksterne vannkilder.  De forsøkte også å gjøre jorda mer motstandsdyktig mot tørke ved å tilføre mer humusholdig masse, uten at dette monnet noe særlig.  I 1940 vedtok styret i Aust-Agder skogselskap å avvikle planteskolen på Rore, nettopp på grunn av de hyppige tørkeskadene.  Siste planteopptak her ble gjort i 1943.

Den samme lastebilen finnes ogs på fotografiet SJF-F.003775.
    Photo: Sætrang, Håkon / Norsk Skogmuseum (Copyright)

"Vatn vart køyrt til planteskulen med lastebil (2 m3 vatn i vendinga)."

Skogplanteskolen på Rore i Grimstad i Aust-Agder ble etablert på initiativ av fylkesskogmester Håkon Sætrang (1879-1964). Fylket hadde allerede en planteskole for de øvre eller indre bygdene i Bygland, men en privat aktør på Tromøya som hadde levert planter til kyststrøkene hadde sluttet. I 1919 gjorde Sætrang avtale om kjøp av et gardsbruk på Roresanden med tanke på planteskoledrift, men det tok en fem års tid før han fikk overtalt styret i Aust-Agder Skogselskap til å gå inn for dette planteskoleprosjektet. Årsaken til skepsisen skyldtes økonomiske forhold: Det var dyrtid, og næringa planteskolen skulle betjene, ble rammet av et realt krakk i 1920. Etter hvert ble det likevel enighet om at Aust-Agder skogselskap skulle kjøpe eiendommen Sætrang satt med, Nordheim for 8 000 kroner. Den besto av 8 dekar åkerland og 12-14 dekar skogsmark. Våren 1924 ble det første skogsfrøet sådd, og fem år seinere var planteskolen i full drift. Da, i 1929, ble det for øvrig kjøpt attåt ytterligere åtte mål jord, og i 1933 fikk Aust-Agder skogselskap økonomisk hjelp fra Det norske Skogselskap, slik att de kunne kjøpe 60 dekar med skogmark for å ha et areal å ekspandere på. I 1929 leverte Rore planteskole 287 200 planter. Produksjonen økte imidlertid raskt, og i 1939 passerte omsetningen for første gang 1 million planter. Det ble satset mest på gran og furu. I 1935 var 80 prosent av bartrebeholdningen granplanter, mens de resterende 20 prosentene var furu. Planteskolen leverte ellers en del eikeplanter, enkelte år også litt bøk, til sørlandsskogbruket. Skogplanteskolen på Rore hadde på flere måter en gunstig beliggenhet: Det var overkommelig å få transportert planter til kjøpere rundt i fylket, og tilgangen på arbeidshjelp var god, for arbeidsledigheten i dette området var betydelig i 1920- og 30-åra. Leveransene fra på Rore passerte som nevnt en million planter i 1939, men deretter sank de brått. Dette skyldtes ikke, som en kanskje skulle tro, krigen. I 1940 gjorde styret i Aust-Agder skogselskap vedtak om å avvikle produksjonen på Rore. Årsaken var at jordvegen planteskolen disponerte hadde et betydelig sandinnhold, noe som gjorde den tørkesvak. Problemene hadde vært forsøkt løst ved å kjøre på mer moldjord, og et vanningsanlegg sto på ønskelista alt tidlig i 1930-åra, men slikt kostet penger. Dessuten var det vanskelig å finne sikre og gode vannkilder. Derfor vedtok altså Aust-Agder Skogselskap å avvikle produksjonen. Samtidig sendte organisasjonen en søknad til staten om å få kjøpe Reisersøl i Froland, der det var 160 dekar dyrket jord hvor styret i Aust-Agder så for seg at det kunne bli en ny, moderne planteskole som ville kunne dekke etterspørselen fra begge Agder-fylkene. De siste plantene fra Rore planteskole ble levert i 1943. Like etter krigen ble eiendommen overdratt til Grimstad og Omegn Travselskap og Øyestad og Fjære Travklubb. Den nye planteskolen på Reiersøl var det den statlige skogforvaltningen som etablerte og drev i mange år.

  • Tags I-7248

+ Add


Do you want to use the image?

Order image

4 comments

Som kommentert på annet bilde av samme bil tatt rett bakfra, er nok dette I-7248, ikke F-. Formen på førerhuset tilsier at den trolig er fra siste halvdel av 30-tallet.
Dette er I-7248, en Chevrolet lastebil, samme som er avbildet på SJF.003774
jeg mener samme som på SJF.003775
jeg mener samme som på SJF.003775

Add a comment

Add to a list

Create feature

Choose a picture

Write a caption

Write a title and a description

Order image