Flyfotografi av Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag, tatt i 1989. Fotografiet viser anlegget slik det så ut fra lufta da pluggplanteproduksjonen var på sitt største. ...
Inn-Trøndelag Skogselskap etablerte flere planteskoler tidlig på 1900-tallet. Alt i 1901 ble det anlagt et anlegg for Verdalen på Værdalsbrukets grunn på Verdalsøra. Denne plante ...
Inn-Trøndelag Skogselskap etablerte flere planteskoler tidlig på 1900-tallet. Alt i 1901 ble det anlagt et anlegg for Verdalen på Værdalsbrukets grunn på Verdalsøra. Denne planteskolen ble nedlagt alt etter et par års drift. Heller ikke et lite anlegg som ble opparbeidet på Stokkan i Stjørdal gav tilfredsstillende produksjonsmuligheter, men der ble virksomheten holdt i gang til 1921. I mellomtida, i perioden 1913-15, ble det etablert en planteskole på Steinkjer. Her ble det også, omkring 1930, innredet ei lita klengstue. Til tross for problemer med klima, sopp og insekter, ble Steinkjer planteskole en viktig leverandør av planter i regionen. Ekspansjonsmulighetene ut over de åtte målene Inn-Trøndelag Skogselskap hadde fått overta fra kommunen var imidlertid små. Kommunen ytret dessuten ønske om å få arealene tilbake, for å kunne bruke dem til boligtomter etter hvert som tettstedet vokste. I 1938 averterte organisasjonen etter arealer for en ny planteskole. Valget falt på den 143 dekar store eiendommen Vestre Hallem på Stiklestad i Verdal kommune. Arbeidet med å legge om til skogplanteproduksjon på de 37 dekarene av denne eiendommen som var fulldyrket startet i 1939, med utprikling av frøplanter fra anlegget i Steinkjer. Eiendommen var husløs, så det ble først bygd et lagerhus og doer. I 1941 ble det reist en bygning med spisebrakke og boligrom for bestyrerfamilien på planteskolen. I kjelleren ble det blant annet innredet frølager og pakkerom. Det var vel mye stein i jorda på Hallem, og stundom skapte vinterklimaet med stadige vekslinger mellom pluss- og minusgrader problemer. Ellers viste arealene seg godt egnet for formålet, og bestyrer Anton Kjeldset fikk avsetning for plantene. Etter en litt laber start under 2. verdenskrig, økte etterspørselen. For å kunne tilfredsstille behovet for planter måtte Inn-Trøndelag Skogselskap sørge for nydyrking på planteskolegarden samt kjøp og leie av tilleggsjord, slik at produksjonen kunne utvides. I 1955 disponerte Stiklestad planteskole 152 dekar dyrkingsareal (så- og plantefelt), dels på fastmark, dels på myr. På dette tidspunktet var kulturaktiviteten i skogbruket i regionen så stor at planteskolebestyreren anslo at han hadde behov for et areal på 230 – 250 dekar. Planteskolen leverte i hovedsak ble produsert 4-årige planter. I 1958 fikk anlegget ny driftsbygning med cirka 330 kvadratmeters grunnflate og to etasjer. Her ble det også plass til spisesal, garderobe og vaskerom for arbeiderne. I 1960 ble det innredet kjølerom for lagring av prikle- og salgsplanter i kjelleren der det gamle vaskerommet for personalet hadde vært. Dette rommet viste seg snart for lite, og i 1962 stor det ferdig en kjølelagerbygning med grunnflate på 570 kvadratmeter. På denne tida fikk planteskolen også vatningsanlegg. Fra 1973 la styret og Inn-Trøndelag skogselskap og den daglige lederen ved planteskolen om til pluggplanteproduksjon i pottebrett, som delvis foregikk i veksthus. Dette førte til en mer komprimert produksjon, med spiringsfasen i veksthus. Planteskolen hadde gode år på 1970- og 80-tallet, men så begynte etterspørselen etter planter å synke i Trøndelag, som ellers i Norge. Vinteren 2002 kom meldinga om at Namdal, Inn-Trøndelag og Sør-Trøndelag hadde blitt enige om å samordne skogplanteproduksjonen for å kunne tilpasse produksjonskapasiteten til etterspørselen og redusere driftsutgiftene. Konsekvensen ble at Stiklestad planteskole ble nedlagt, mens produksjonen på Skjerdingstad i Melhus og Kvatningen i Overhalla fortsatte. Liknende omstruktureringer i skogplanteproduksjonen skjedde også i andre deler av landet på denne perioden.
Flyfotografi av Stiklestad planteskole i Verdal i Nord-Trøndelag, tatt i 1989. Fotografiet viser anlegget slik det så ut fra lufta da pluggplanteproduksjonen var på sitt største. I forgrunnen ser vi planerte flater med såkalte "frilandsbed" og vekshus. På frilandsbedene sto det pottebrett med pluggplanter, tett i tett på underlag av pukk og sand. Etter hvert ble også en del brett satt på rammer, noe som naturligvis var en fordel i den forstand at pottebrettene ikke hadde så lett for å bli infisert av algesopper som når de sto direkte på bakken. Rammene var imidlertid kostbare, så en stor del av brettene på frilandsbedene sto alltid på bakken. Det var nemlig viktigere å bruke de rammene man hadde i veksthusene. Det store glassveksthuset sentralt i forgrunnen ble reist i 1983. Det hadde ei grunnflate på 2000 kvadratmeter. Her ble det produsert granplanter i to puljer hver sesong. Første såing skjedde i slutten av mars. Så fikk de tilsådde brettene stå til spiring til cirka 1. juli. Da ble plantene kjørt ut på frilandsbedene for videre spiring der. Dette var ettårige planter. Dernest ble glassvekshuset på nytt fylt med nysådde pottebrett, som fikk stå til spiring for resten av vekstsesongen. Dette ble toårige planter. Til høyre i forgrunnen ser vi også åtte plastvekshus av den såkalte "Deje-typen" (etter produsenten). Stiklestad planteskole hadde slike hus av to modeller: En som var seksjonert med mellomliggende lufteluker (de fire i midten) og en type med langsgående luker som kunne heves og senkes ettersom lufttemperaturen endret seg. Plastveksthusene var til sommerbruk. Duken ble tatt av og lagt på lager når høsten kom, og lagt på igjen påfølgende vår. Plasten var armert, og hadde ei levetid på fire-fem sesonger. Denne typen veksthus ble brukt i perioden 1974-1992 på Stiklestad planteskole. 98 prosent av produksjonen var gran. Nysådde pottebrett ble satt i veksthusene om våren. Der fikk de stå til høsten kom. Da ble de satt ut på frilandsbed, hvor de fikk stå og vokse videre påfølgende sommer. Stiklestad planteskole leverte også en del furuplanter fra plastveksthus. Dette var en ettårig produksjon. Lengst til venstre, ovenfor frilandsbedene med pottebrett, ser vi ett av flere felt der det fortsatt foregikk produksjon av barrotplanter. Denne produksjonen foregikk parallelt med pluggplanteproduksjonen, men utgjorde en stadig mindre del av salgsvolumet. 1994 ble den siste sesongen med barrotproduksjon for Stiklestad planteskoles del.
Bygningene på planteskolene var følgende: Lengst til høyre ser vi bestyrerboligen (to etasjer) med en enetasjes fløy, som opprinnelig ble brukt som spisebrakke, seinere som kontor. Dette bygningskomplekset ble reist i 1941. Til venstre for boligen ser vi (inntil en større og nyere bygning, som vi kommer tilbake til) driftsbygningen fra 1958. Her var det matsal i overetasjen og maskinrom og verksted under. Deler av underetasjen ble seinere ominnredet til såhall (jfr. store vinduer). Den neste store bygningen som ble reist var kjølelageret fra 1962-63, som ligger noe foran de øvrige bygningene, noenlunde sentralt i bildeflata. Her var det kjølelager i underetasjen og lagerrom ovenpå. Til venstre for, men helt inntil driftsbygningen fra 1958, ligger den nyeste driftsbygningen, som ble reist i 1987-88. Denne bygningen hadde ei grunnflate på hele 1000 kvadratmeter og inneholdt kjølelager samt arbeids- og ekspedisjonsrom i 1. etasje, og hadde lagerrom ovenpå. Med denne bygningen ble kjølelagerkapasiteten ved Stiklestad planteskole doblet.
På oversida av vegen bak planteskolebygningen ser vi en furufrøplantasje som er podet opp med materiale fra elitefuru i fra det midtnorske området. Da dette fotografiet ble tatt var trærne i plantasjen forholdsvis små, men de har seinere vokst seg større, og det har vært høstet furukongler her som har vært sendt til Skogfrøverket på Hamar for klenging. Bakenfor ser vi tunet på garden Vestre Hallem.
Dette fotografiet fikk konservator Bjørn Bækkelund ved Norsk Skogmuseum tilsendt i et brev fra pensjonert planteskolebestyrer Georg Kjeldset. Kjeldset har for øvrig bidratt med flere fotografier fra planteskolesektoren som forslag til illustrasjoner for bokprosjektet med arbeidstittelen "Den menneskeskapte skogen", der Kjeldset for øvrig har bistått forfatteren med gjennomlesing av tekstsekvensen om etterkrigstisdas planteskoledrift i Norge.
I brevet fotografiet kom til museet med heter det blant annet: "Legger ved et frlyfoto fra 1989 som viser Stiklestad planteskole i full drift med pluggplanteproduksjon. Bildet kan beholdes! Flyfoto fra først på 1950-åra og fra 1960 kan også skaffes. Dersom en sammenstiller disse bildene viser det planteskoleutbyggingen på Stiklestad i siste halvdel av 1900-tallet. Lignende utbygging har også foregått i de fleste andre norske skogplanteskoler. "
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».