Den rekonstruerte oppgangssaga ved Gjersjøelva, som danner grenselinje mellom Oslo og Oppegård kommuner. Fotografiet er tatt fra sørvest, hvor vi ser saghuset i forgrunnen i sagda...

Gjersjøelva, som renner ut fra nordenden av Gjersjøen og munner ut i Bunnefjorden ved Hvervenbukta, er i dag grenseelv mellom Oslo og Oppegård kommuner. I 1991 tok Oppegård jeger- og fiskerforening initiativ til et prosjekt som skulle forbedre oppvekstvilkåra for laks og sjøørret i vassdraget. Men også Oppegård historielag, den lokale båtforeningen og naturvernforbundet viste interesse for hva som skulle skje i og omkring Gjersjøelva. Det samme gjorde, naturlig nok, Oppegård kommune og grunneierne. Heldigvis greide de mange interessentene å samle seg om et prosjekt som skulle utvikle Gjersjøelvdalen til et område for kulturminnevern, rekreasjon og friluftsliv. Ambisjonen om å gjøre elva til et bedre vassdrag for fiske ble realisert ved bygging av to fisketrapper. Det ble opparbeid turveger, samt skiltete natur- og kulturstier, og det ble opparbeidd parkeringsplass for å gjøre adgangen til attraksjonene mer bekvem for publikum. Den mest iøynefallende idéen var imidlertid å illustrere sagbrukshistoria i vassdraget ved å reise ei rekonstruert oppgangssag ved den nedre dammen i Gjersjøelva. Den første oppgangssaga i dette vassdraget skal ha vært bygd så tidlig som i 1529, etter at adelsmannen Henrik Krummedike fikk hand om fallrettighetene. Etter dette foregikk det trelastproduksjon ved elva i om lag 450 år, og elvemunningen fungerte om lag like lenge som eksporthavn for trevirke. Arbeidet med oppgangssaga tok til i 2000. Prosjektgruppa søkte bistand hos Steinar Moldal, som hadde fått rekonstruert ei oppgangssag i tilknytning til Bygningshistorisk park på Dovre. Han formidlet kontakt med arkitekt Kjeld Nash og firmaet Jora bygg og laft AS. Sagbygningen ble reist på Lesja, og deretter demontert og gjenreist på fundamenter i Gjersjøelva. Åpningen fant sted våren 2002. Prosjektet kostet 1, 2 millioner kroner, hvorav Oppegård kommune bidro med 800 000. Andre viktige bidragsytere var grunneier Fred Hallager Juul, Direktoratet for naturforvaltning og Oppegård jeger- og fiskerforening. Saga ble kalt ”Gurisaga” etter Guri Vallevik Håbjørg, som var en sentral person i arbeidet med å få realisert ideen om ei rekonstruert oppgangssag på dette stedet. I ettertid har entusiaster fra historielaget og jeger- og fiskerforeningen tilbudt skoleklasser og andre grupper visninger av oppgangssagdrift i vårsesongen. Harald Lundstedt, Marita Huseby og andre entusiaster har også, med eier Fred Hallager Juuls velsignelse, innredet et museum i den sinklaftete brakkebygningen (Langbygningen) på nordsida av vassdraget som i sin tid tilhørte Ljansbruket. Museet brukes til å gi grupper som har sett saga i drift mer generell informasjon om vassdragets og områdets (Ljansbrukets) kulturhistorie.

Collapse text