Den rekonstruerte oppgangssaga ved den nedre dammen i Gjersjøelva, som danner grenslinje mellom Oslo og Oppegård kommuner. Fotografiet viser saghuset, samt vannrenna som førte dri...
Gjersjøelva, som renner ut fra nordenden av Gjersjøen og munner ut i Bunnefjorden ved Hvervenbukta, er i dag grenseelv mellom Oslo og Oppegård kommuner. I 1991 tok Oppegård jeger- ...
Gjersjøelva, som renner ut fra nordenden av Gjersjøen og munner ut i Bunnefjorden ved Hvervenbukta, er i dag grenseelv mellom Oslo og Oppegård kommuner. I 1991 tok Oppegård jeger- og fiskerforening initiativ til et prosjekt som skulle forbedre oppvekstvilkåra for laks og sjøørret i vassdraget. Men også Oppegård historielag, den lokale båtforeningen og naturvernforbundet viste interesse for hva som skulle skje i og omkring Gjersjøelva. Det samme gjorde, naturlig nok, Oppegård kommune og grunneierne. Heldigvis greide de mange interessentene å samle seg om et prosjekt som skulle utvikle Gjersjøelvdalen til et område for kulturminnevern, rekreasjon og friluftsliv. Ambisjonen om å gjøre elva til et bedre vassdrag for fiske ble realisert ved bygging av to fisketrapper. Det ble opparbeid turveger, samt skiltete natur- og kulturstier, og det ble opparbeidd parkeringsplass for å gjøre adgangen til attraksjonene mer bekvem for publikum. Den mest iøynefallende idéen var imidlertid å illustrere sagbrukshistoria i vassdraget ved å reise ei rekonstruert oppgangssag ved den nedre dammen i Gjersjøelva. Den første oppgangssaga i dette vassdraget skal ha vært bygd så tidlig som i 1529, etter at adelsmannen Henrik Krummedike fikk hand om fallrettighetene. Etter dette foregikk det trelastproduksjon ved elva i om lag 450 år, og elvemunningen fungerte om lag like lenge som eksporthavn for trevirke. Arbeidet med oppgangssaga tok til i 2000. Prosjektgruppa søkte bistand hos Steinar Moldal, som hadde fått rekonstruert ei oppgangssag i tilknytning til Bygningshistorisk park på Dovre. Han formidlet kontakt med arkitekt Kjeld Nash og firmaet Jora bygg og laft AS. Sagbygningen ble reist på Lesja, og deretter demontert og gjenreist på fundamenter i Gjersjøelva. Åpningen fant sted våren 2002. Prosjektet kostet 1, 2 millioner kroner, hvorav Oppegård kommune bidro med 800 000. Andre viktige bidragsytere var grunneier Fred Hallager Juul, Direktoratet for naturforvaltning og Oppegård jeger- og fiskerforening. Saga ble kalt ”Gurisaga” etter Guri Vallevik Håbjørg, som var en sentral person i arbeidet med å få realisert ideen om ei rekonstruert oppgangssag på dette stedet. I ettertid har entusiaster fra historielaget og jeger- og fiskerforeningen tilbudt skoleklasser og andre grupper visninger av oppgangssagdrift i vårsesongen. Harald Lundstedt, Marita Huseby og andre entusiaster har også, med eier Fred Hallager Juuls velsignelse, innredet et museum i den sinklaftete brakkebygningen (Langbygningen) på nordsida av vassdraget som i sin tid tilhørte Ljansbruket. Museet brukes til å gi grupper som har sett saga i drift mer generell informasjon om vassdragets og områdets (Ljansbrukets) kulturhistorie.
Subject
Den rekonstruerte oppgangssaga ved den nedre dammen i Gjersjøelva, som danner grenslinje mellom Oslo og Oppegård kommuner. Fotografiet viser saghuset, samt vannrenna som førte driftsvann mot et underfallshjul like nedunder bygningen. Saghuset er dels en laftekonstruksjon, dels en stolpebåren konstruksjon. Det er laftet tre omfar i etasjeskillet mellom underetasjen og arbeidsplanet, der sagbenken (sagvogna) befant seg, og hvor arbeiderne oppholdt seg når anlegget var i drift. Denne lafteramma kvilte dels på murer og pilarer av kvaderhogd grannittstein, dels på stolper. Også bærekonstruksjonen for taket var en åpen stolpekonstruksjon, men røstene var utført i laftetømmer. Huset hadde bordtak på et underlag av langsgående åser. Nederst til høyre i bildet ser vi en mur som er bygd rundt et turbinrør fra et kraftverk som var i drift tidlig på 1900-tallet.
Dette fotografiet ble tatt 24. mai 2011. På denne datoen hadde Harald Lundstedt, på vegne av entusiastene som har fått bygd ei rekonstruert oppgangssag i Gjersjøelva, og som seinere har drevet anlegget, invitert Christer Nilsson og Bjørn Bækkelund fra Norsk Skogmuseum til å se saga i drift. Programmet for dagen omfattet også et besøk i museet medlemmer av Oppegård historielag er i ferd med å innrede i "Langbygningen", ei arbeidsbrakke i nærområdet. Også i museet er skogbrukshistorie og bruken av vassdraget sentrale temaer. Bækkelund hadde med seg kamera, og tok noen få bilder.
Litteraturreferanser
Krogness, Ragnhild Grøndahl (1994): Kulturminner i Gjersjøelva. Utgitt av Oppegård kommune i serien Lokalhistoriske skrifter (39 sider)
Litteraturreferanser
Håbjørg, Guri Vallevik (2002?): Oppgangssaga i Gjersjøelva. Hefte - utgiver ikke oppgitt
License information
License
Contact owner for more information
Metadata
Identifier
SJF-F.003730
Alternative name
_DSC0457.JPG - Tidligere anvendt i egen institusjon (Nummer fra kameraets minnebrikke)
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».