• Vinterbilde fra planteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag.  Fotografiet viser betydningen av skjerming mellom plantesengene i et område der det var lite snø, perioder med mye vind og svært vekslende temperaturer vinterstid.  I slikt klima hadde nemlig de ”overjordiske” delene av plantene lett for å tine opp og innlede en åndingsprosess, som innebar at baret avgav fuktighet, uten at det ble tilført ny fuktighet fra røttene, som fortsatt sto i stivfrossen jord (tele).  Dermed oppstå såkalt vintertørke, som resulterte i at baret i toppen av plantene visnet.  Det igjen førte til redusert assimilasjonsevne med negative konsekvenser for vekst og frodighet.  All erfaring tilsa at frilandsplanter i slikt klima greide seg bedre dersom de fikk stå under et teppe av snø.  For å hindre at vinden feide vekk snøen ble det derfor plantet ulike former for hekker mellom plantesengene.  Da dette fotografiet ble tatt manglet det slike hekker på arealet i forgrunnen, mens de fantes på arealet i bakgrunnen.  Konsekvensen ser vi:  I forgrunnen står den grønne delen av plantene i åpen luft, der de var  sterkt eksponert for klimatiske svinginger.  I bakgrunnen ser vi et areal som hadde rughekker.  Der hadde snøen i langt større grad fått ligge i fred for vinden, og plantene hadde dermed langt bedre utsikter for å komme gjennom siste del av vinteren uten skader.  Idéen om å bruke rughekker fikk planteskolebestyrer Georg Kjeldset i midten av 1960-åra fra kolleger ved Gruda planteskole på Jæren.  Et nærbilde av rughekkene finnes på SJF-F.003630.
    Photo: Kjeldset, Georg [Martin] / Norsk Skogmuseum (Copyright)

Vinterbilde fra planteskolen på Stiklestad i Verdal i Nord-Trøndelag. Fotografiet viser betydningen av skjerming mellom plantesengene i et område der det var l

  • Tags

+ Add


Add a comment

Order this image

Share to