Trygve Løvseth fra Åsnes i Hedmark flekker never i remser fra ei nyfelt bjørk i skogen. Han fikk tillatelse fra grunneier til å hogge noen fine trær for å ta never til sløydarbeidene sine. Fordelen med å felle trærne er at nevra kan tas fra hele stammen. Nevra må tas like etter at bjørka er felt. Det er også mulig å ta never uten å felle treet, men da må man passe på ikke å skade underbarken. Det dannes et nytt, tynt neverlag hvert eneste år. Er nevra for tjukk kan den deles. Kvaliteten på nevra er avhengig etter hva slags mark bjørka vokser på. Bjørk i granskog gir den beste og seigeste nevra. Bjørk på myr får sprøere og brunere never avhengig av jordsmonnet på stedet. Nevra tas i mai og juni når sevja går om våren. Det er også mulig å ta never om vinteren. Vinternever skal være ekstra sterk. Trygve Løvseth skjærer neverremser med et spesiallaget redskap han kaller en neverkrok. Bildet er tatt den 19. 06. 2010. Fotografiet inngår i en serie med nummer SJF-F. 003071-SJF-F. 003328.

Trygve Løvseth fra Åsnes i Hedmark flekker never i remser fra ei nyfelt bjørk i skogen. Han fikk tillatelse fra grunneier til å hogge noen fine trær for å ta never til sløydarbeidene sine. Fordelen med å felle trærne er at nevra kan tas fra hele stammen. Nevra må tas like etter at bjørka er felt. Det er også mulig å ta never uten å felle treet, men da må man passe på ikke å skade underbarken. Det dannes et nytt, tynt neverlag hvert eneste år. Er nevra for tjukk kan den deles. Kvaliteten på nevra er avhengig etter hva slags mark bjørka vokser på. Bjørk i granskog gir den beste og seigeste nevra. Bjørk på myr får sprøere og brunere never avhengig av jordsmonnet på stedet. Nevra tas i mai og juni når sevja går om våren. Det er også mulig å ta never om vinteren. Vinternever skal være ekstra sterk. Trygve Løvseth skjærer neverremser med et spesiallaget redskap han kaller en neverkrok. Bildet er tatt den 19. 06. 2010. Fotografiet inngår i en serie med nummer SJF-F. 003071-SJF-F. 003328. Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum