• Foryngelsesflate der ungt lauvskog, antakelig bjørketrær, er dominerende.  Her er det tydeligvis avvirket ei flate mot en bakkekam.  Flata har sin tydelige avgrensning mot omliggende, gammel barskog.  Mye tyder på at det ble plantet gran da hogstflata ny, men at det kultiverte arealet i ettertid ikke er fulgt opp med fjerning av uønsket lauvkratt for å fremme framveksten av ønsket barskog. 
 
I tekstheftet til denne bildeserien om «Bekjempelse av lauvkratt og ugras» (1963) har fagkonsulentene Kåre Lund Høie og Arne Lindseth skrevet følgende om dette motivet:

«3.  Lauvkratt. 
For å få størst mulig forrentning av de pengene vi bruker til ryddingen, er det ikke tilstrekkelig bare å ha kjennskap til den tekniske siden av dette arbeidet, vi må også kjenne til de biologiske forholdene i plantefeltet.» 

På gode marktyper kan vi ved snauhugst regne med en meget frodig vegetasjon bestående av både lauvkratt og forskjellig slags botnvekster.  Da botnvegetasjonen trenger mer av direkte belysning enn lauvkrattet, vil den gradvis trenges tilbake ettersom krattet vokser opp.  Nå vet vi at på god mark kan granplanter vokse godt selv under ganske tett kratt, og vi bør derfor benytte oss av dette krattet til å holde botnvegetasjonen borte.  Da granplantenes krav til direkte belysning øker med avtagende markbonitet, må kravet til rydding være desto strengere jo svakere boniteten er.  Dette også fordi at under slike forhold vil konkurransen om vann, næring og andre vekstfaktorer bli uforholdsmessig stor.  Noe av lauv vil bestandig være av det gode på plantefeltene. ”
    Photo: Anno Norsk skogmuseum

"Lauvkratt"

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to