Tegning som antyder hvordan en skogbrann kan fortsette som jordbrann etter at markvegetasjonen er avsvidd. Illustrasjonen viser hvordan røyk fra underjordisk varme slår opp flekkv ...
Tegning som antyder hvordan en skogbrann kan fortsette som jordbrann etter at markvegetasjonen er avsvidd. Illustrasjonen viser hvordan røyk fra underjordisk varme slår opp flekkvis bortover på den skogbrannherjete skogsmarka. Trestammene i forgrunnen har hengekvist som er preget av brannen, men står fortsatt fint. I bakgrunnen skimter vi et unggranbestand som lager til å ha kommet godt fra brannen.
I tekstheftet til bildeband nr. 1161 – «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder» – har Birger Strømsøe, som var fagkonsulent for denne serien, skrevet følgende tekst om dette motivet:
«11. JORDBRANN
Etter skogbrann på råhumusmarker eller på avgrøftede myrer kan det lett oppstå jordbrann hvis ikke etterslokkingen er unnagjort innen et par døgn etter brannen. Jordbrannen sprer seg delvis under overflaten, og det kreved mye graving og store mengder med vann eller mineraljord for å få den slokket. Jordbrannen utvikler dessuten en sur og giftig røyk som bidrar til å forverre slokkingen. Alt i alt kan jordbrann lett føre til at slokkingsutgiftene mangedobles etter en skogbrann. Derfor bør en alltid satse på en rask og effektiv etterslokking slik at jordbrann kan unngås.»
Tegning som antyder hvordan en skogbrann kan fortsette som jordbrann etter at markvegetasjonen er avsvidd. Illustrasjonen viser hvordan røyk fra underjordisk varme slår opp flekkvis bortover på den skogbrannherjete skogsmarka. Trestammene i forgrunnen har hengekvist som er preget av brannen, men står fortsatt fint. I bakgrunnen skimter vi et unggranbestand som lager til å ha kommet godt fra brannen.
I tekstheftet til bildeband nr. 1161 – «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder» – har Birger Strømsøe, som var fagkonsulent for denne serien, skrevet følgende tekst om dette motivet:
«11. JORDBRANN
Etter skogbrann på råhumusmarker eller på avgrøftede myrer kan det lett oppstå jordbrann hvis ikke etterslokkingen er unnagjort innen et par døgn etter brannen. Jordbrannen sprer seg delvis under overflaten, og det kreved mye graving og store mengder med vann eller mineraljord for å få den slokket. Jordbrannen utvikler dessuten en sur og giftig røyk som bidrar til å forverre slokkingen. Alt i alt kan jordbrann lett føre til at slokkingsutgiftene mangedobles etter en skogbrann. Derfor bør en alltid satse på en rask og effektiv etterslokking slik at jordbrann kan unngås.»
TitleNOB"Jordbrann" (Tittel på dette opptaket i teksthefte som fulgte med bildeserien)Produsents tittel
Bildene SJF-F. 003030 – SJF-F. 003041 er hentet fra lysbildeserien «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder». Dette var en undervisningsserie som ble produsert av Landbrukets Film og Billedkontor i 1973. Forstmannen Birger Strømsøe (1913-2006), fylkesskogmester i Hedmark og en ivrig talsmann for flatebrenning i skogbruket, var fagkonsulent for denne produksjonen. Han skrev tekster til hvert bilde i et hefte som fulgte med serien. Via lektor Knut [Erik] Borg (f. 1945) har Norsk Skogmuseum overtatt bilder og teksthefte fra Valle videregående skole på Lena på Østre Toten i 2010.
Produksjon: 1973
(Utgiverår på trykt teksthefte til bildeserien)
LitteraturreferanserTeksthefte til bildebandet SKOGBRANNSLOKKING II: SLOKKINGSMETODER Nr. 1161 Fagkonsulent: Birger Strømsøe Produksjon - Enerett - Landbrukets Film og Billedkontor Oslo 1973
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».