• Tegning som antyder hvordan en skogbrann kan fortsette som jordbrann etter at markvegetasjonen er avsvidd.  Illustrasjonen viser hvordan røyk fra underjordisk varme slår opp flekkvis bortover på den skogbrannherjete skogsmarka.  Trestammene i forgrunnen har hengekvist som er preget av brannen, men står fortsatt fint. I bakgrunnen skimter vi et unggranbestand som lager til å ha kommet godt fra brannen. 

I tekstheftet til bildeband nr. 1161 – «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder» – har Birger Strømsøe, som var fagkonsulent for denne serien, skrevet følgende tekst om dette motivet:

«11.  JORDBRANN
Etter skogbrann på råhumusmarker eller på avgrøftede myrer kan det lett oppstå jordbrann hvis ikke etterslokkingen er unnagjort innen et par døgn etter brannen.  Jordbrannen sprer seg delvis under overflaten, og det kreved mye graving og store mengder med vann eller mineraljord for å få den slokket.  Jordbrannen utvikler dessuten en sur og giftig røyk som bidrar til å forverre slokkingen.  Alt i alt kan jordbrann lett føre til at slokkingsutgiftene mangedobles etter en skogbrann.  Derfor bør en alltid satse på en rask og effektiv etterslokking slik at jordbrann kan unngås.»
    Photo: Anno Norsk skogmuseum

"Jordbrann"

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to