Gjennomskåret tegning av en skogdekt åskam som er truet av skogbrann fra ei flate til venstre i bildeflata. Tegneren har antydet at vinden kommer fra venstre. Ved hjelp av piler har han også markert hvor det er fornuftig å forsøke å stanse en slik brann. Et forholdsvis flatt platå på venstre side av åsen er karakterisert som et «brukbart» sted og et punkt på høyre side av toppen, der terrenget er i ferd med å begynne å helle slik at varmen vil få unnabakke, er karakterisert som «ideelt». Poenget her er altså at ilden neppe lar seg stanse i motbakke, men at mulighetene er bedre i flate partier og best i unnabakke.
I tekstheftet til bildeband nr. 1161 – «Skogbrannslokking II: Slokkingsmetoder» – har Birger Strømsøe, som var fagkonsulent for denne serien, skrevet følgende tekst om dette motivet:
«6. SKOGBRANNFORSVAR I KUPERT TERRENG
Det er alltid vanskelig å stanse brannen i en bratt motbakke. Legg om mulig forsvarslinjen på flate platåer eller helst op steder der ilden må utfor bakke.»
Photo:
Anno Norsk skogmuseum