100
Biltilhenger med apparat for kapping av grantopper med henblikk på konglesanking. Fotografiet er tatt i nærheten av Sigernessjøen i Kongsvinger, hvor det var et såkalt «elitebestand», i 1983. Norsk institutt for skogforskning (NISK) og Skogfrøverket hadde latt to medarbeidere reise landet rundt for å registrere slike spesielt gode bestand gjennom 1970-åra med henblikk på at konglesankinga skulle orienteres mot områder med slikt god skog inntil frøplantasjene med spesielt utvalgte kloner ble konglebærende. Skogeierne skulle få godt betalt for de konglene som ble høstet fra deres «elitetrær». Likevel var det langt fra alle som ønsket å hogge slike bestand når det ble frøår. For å skape et alternativ til risikobetont og tidkrevende klatring på slike lokaliteter utviklet piloten Georg Strømme utstyr som skulle gjøre det mulig å «klippe» toppene av grantrærne i elitebestandene. Det var nemlig i toppene størstedelen av konglene satt. De hadde slik sett en verdi for Skogfrøverket, men hadde knapt noen verdi for skogeierne fordi de uansett ikke ville utvikle seg til salgbart virke når trærne skulle felles noen år seinere. Helikopterutstyret ble prøvd første gang i Hedmark høsten 1983. Det besto av en innretning som hang under helikopteret, som ble manøvrert slik at den omsluttet tretoppene som skulle kappes. Når utstyret var i riktig posisjon kunne en utløse et hydraulisk slag, som knekte toppen slik at den falt i bakken. Klippeapparatet hadde cirka 1, 5 meter lange blader, og kunne under gode forhold (lett tilgjengelig bestand, lite vind) klippe opptil 200 topper i timen. På hver topp kunne det, i gode frøår, være 10-12 kilo med kongler. Fotografiet er antakelig fra skogene til Mads Chr. Delphin, like sør for Kongsvinger, der Georg Strømme og firmaet Helilift A/S demonstrerte utstyret for interesserte forstfolk. Dette var de første forsøkene med toppklipping med sikte på konglesanking i Norge. Nye forsøk ble gjort i 1987-88, da med et kraftigere aggregat som ingeniør Torstein Lisland fra driftsteknisk avdeling ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) hadde utviklet. Firmaet Helilift A/S og piloten Georg Strømme var fortsatt Skogfrøverkets samarbeidspartnere i denne virksomheten.
Photo: Fossum, Hans / Anno Norsk skogmuseum
Accept license and download photo