Helikopter fotografert i et «elitebestand» i en granskog i nærheten av Sigernessjøen i Kongsvinger høsten 1983. Norsk institutt for skogforskning (NISK) og Skogfrøverket hadde lat...

Den 29. september 1983 rapporterte Magnus J. Amdal i avisa Glåmdalen dette om forsøkene med «kongleklipping»:

«Det haster med å samle grankonglene
Klipper 200 topper i timen fra helikopteret
Klippingen av kongletunge tretopper fra helikopter som ble demonstrert på skogeiendommen hos Mads Chr. Delphin i Kongsvinger i går, imponerte, men overbeviste ikke. Men så var da vinden altfor sterk ved åpningen av årets store konglesanking til at denne tekniske nyvinningen kunne komme til sin fulle rett. Men helikopteret kan bli et nyttig redskap i den kjempeaksjon for å sikre skogfrø for årene fremover som nå er i sving. Som flere av fagfolkene understreket under samlingen i Lier skog i går haster det med å komme i gang. Konglene begynner snart å bli så tørre at de åpner seg og frøet faller ut.
Fylkesskogsjef Truls Gram kalte samlingen stabelavløp for det som kanskje er tiårets konglesanking for Landbruksdepartementet, for skogforskningen og for skogbruksetatene i våre viktigste skogfylker. Skogdirektør Oluf Aalde orienterte om aksjonen og frøsituasjonen: 65-70 millioner planter trengs årlig for å plante 300 000 dekar. Og årlig skogsfrøbehov er om lag 2 500 kg. Nye metoder i planteproduksjonen har redusert frøbehovet, men samtidig økt kravet til frøkvalitet.
Lageret av skogsfrø er for lite. Og det meste er fra frøåret 1964. Skogsfrø kan vanskelig lagres mer enn 15 år, og frøet er derfor for gammelt. Ved siste frøår i 1976 ble det sanket frø for bare fem års forbruk. Nå er siktemålet 600 tonn grankongler og frø for minst ti år.
Det blir nå ingen fri sanking av kongler. Alle konglene skal komme fra frøplantasjer eller frøavlsbestand som er spesielt godkjent. Fra Hedmark skal skaffes 140 tonn kongler. Tiden er knapp, konglene tørker fort, arbeidet må settes i gang øyeblikkelig, konkluderte skogdirektør Oluf Aalde.
Før helikopterfører Georg Strømme fra Helilift og hans «toppklipper» Trond Larsen slapp til med demonstrasjonen orienterte førstekonsulent Bjørn Veie fra Landbruksdepartementet og understreket spesielt at bruk av helikopter bare er en av flere metoder for å få tak i konglene. Men høsten når konglesankingen må foregå, er ikke noen typisk avvirkningssesong. Plukkingen må være avsluttet før frøet faller ut av konglene. Tretoppene med kongler kan klippes ned uavhengig av hogsttider.
Helikopterselskapet regner med en kapasitet på 200 topper i timen ved rasjonell drift og god utnytting av utstyret. 5 200 kroner koster det pr. time. Ved forsøk er kuttet bjørk på 12 cm diameter i 45 graders vinkel. Det viser seg at det er sterke krefter i den hydrauliske saksen som henger under helikopteret.
Bestyrer Ingvar Fystro ved Statens skogfrøverk på Hamar fortalte at inntil for to uker siden var det bare få prøver av kongler som hadde under 50 prosent fuktighet. Men tørken går raskt, og frøkast er på gang flere steder. Nå ønsket han regn for at konglene kan krype sammen og redde frøet til sankerne er ferdig.
Det er avtale om konglesanking hos 14 skogeiere i Hedmark, 5-6 ønsker toppklipping, dermed kan mye kongler bli tatt ned fra trærne på kort tid og skånes for uttørking.»

Collapse text