Fabrikkbygning som etter eksteriøret å dømme må ha huset et retortanlegg for tørrdestillasjon av tyrived med sikte på produksjon av tjære, kol og kanskje terpentin eller andre bipr...

Fram til omkring 1900 ble kull og tjære i Norge stort sett framstilt gjennom tørrdestillasjonsprosesser i friluft. Etter hundreårsskiftet, og særlig under 1. verdenskrig, ble det etablert flere små fabrikker som skulle framstille slike produkter ved tørrdestillasjon i retorter, lukkete jernbeholdere. En slik bedrift var Østerdalens Tredestillasjoner A/S på Vindheia, ved Solørbanen på vestsida av Glomma i Elverum. Fabrikkanlegget på Vindheia ble oppført i 1916-17. Navnet, Østerdalens Tredestillasjoner A/S, viser at det dreide seg om et andelsbasert foretak.

Morselskapet, Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde gründeren, Johan Gottfried Schwencke, i 1850-åra. Mot slutten av dette tiåret flyttet Schwencke-familien til Oslo (Kristiania), der familiefaren kalte seg grosserer og skipsreder, etter hvert bare grosserer. Det er grunn til å anta at familiefirmaet samtidig flyttet den brannfarlige bekproduksjonen til Kongshavn sør for Oslo. Produktene ble solgt fra en forretningsadresse i Skippergata 17b, seinere (fra 1938) fra Munkedamsveien 53b. Firmaet måtte gjennom atskillige omstillinger. Schwencke-familien ble rammet av en tragisk boligbrann, og virksomheten ble overtatt av medinteressenten, Carl August Mathiesen, som hadde vært kontorsjef i firmaet. Han fikk sønnene sine, Erling og Ragnar Mathiesen inn i forretningen. I 1916 fikk Schwencke & Co. beskjed om at fabrikken på Kongshavn ville bli berørt av at Statsbanene skulle utvide jernbanetraseen med dobbeltspor, noe som innebar at tjære- og bekfabrikken, som lå tett inntil eksisterende trasé, ytterst på en bratt bergnabb, ville måtte vike plassen. Muligens kan etableringa av Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum ha hatt sammenheng med jernbanens utvidelsesplaner, samtidig som den løste et råstoffproblem i en periode da 1. verdenskrig utløste markedsmessig isolasjon og vareknapphet. Dobbeltsporet kom ikke før i 1924. Da etablerte Schwencke & Co. bekproduksjon på Børsholmen i Asker.

Østerdalens Tredestillasjoner A/S, ØTAS, kom i vanskeligheter omkring 1930, og Ninken [Nina Kahrs] Mathiesen (barnebarn av Carl August Mathiesen) mener at virksomheten der oppe ble overtatt av en lokal bank som var kreditor i selskapet. Kanskje var det denne kreditoren som i 1933 solgte virksomheten videre til et nytt selskap - A/S Tjærebrenning Elverum - som drev fabrikken videre fram til 1939. Interessentene bak dette siste selskapet var Ola Ø. Grindal, Simon Ulvevadet og Amund A. Dahlsrud, hvorav sistnevnte var fabrikkbestyrer.

Det opprinnelige morselskapet, Schwencke & Co., vaklet også i kriseåra omkring 1930, men med finansiell støtte fra Erling Mathiesens svigerfar, Joseph Kahrs, greide en å kjøpe Børsholmen og drive virksomheten videre. Her produserte de i tillegg til bek også spesielle asfaltkvaliteter. Firmaet kokte også skismøreklister for Petter Østbye. Etter 2. verdenskrig kom det nye kjemiske stoffer som erstattet mange av bek- og tjæreproduktene, og i 1960, da Erling Mathiesen var blitt pensjonist, valgte etterkommerne å omdisponere bruken av Børsholmen. Fra da av drev selskapet med servicevirksomhet overfor småbåteiere. Med bistand fra håndverkere fra Vollen, bygde firmaet også en del seilbåter. Båtbyggervirksomheten opphørte omkring 1980.

Collapse text