Haug av tyrirøtter i snødekt furuskog vinterstid, antakelig i nærheten av Rørosbanens trasé gjennom Østerdalen. Til høyre i bildet, skimtes et slags skur. Opptaket er gjort i vin...
Fram til omkring 1900 ble kull og tjære i Norge stort sett framstilt gjennom tørrdestillasjonsprosesser i friluft. Etter hundreårsskiftet, og særlig under 1. verdenskrig, ble det ...
Fram til omkring 1900 ble kull og tjære i Norge stort sett framstilt gjennom tørrdestillasjonsprosesser i friluft. Etter hundreårsskiftet, og særlig under 1. verdenskrig, ble det etablert flere små fabrikker som skulle framstille slike produkter ved tørrdestillasjon i retorter, lukkete jernbeholdere. En slik bedrift var Østerdalens Tredestillasjoner A/S på Vindheia, ved Solørbanen på vestsida av Glomma i Elverum. Fabrikkanlegget på Vindheia ble oppført i 1916-17. Navnet, Østerdalens Tredestillasjoner A/S, viser at det dreide seg om et andelsbasert foretak.
Morselskapet, Schwencke & Co's Eftf., solgte tjære, bek, drev og skipsfernisser, i stor grad av egen produksjon. Schwencke & Co. ble visstnok opprinnelig etablert i Moss. Der bodde gründeren, Johan Gottfried Schwencke, i 1850-åra. Mot slutten av dette tiåret flyttet Schwencke-familien til Oslo (Kristiania), der familiefaren kalte seg grosserer og skipsreder, etter hvert bare grosserer. Det er grunn til å anta at familiefirmaet samtidig flyttet den brannfarlige bekproduksjonen til Kongshavn sør for Oslo. Produktene ble solgt fra en forretningsadresse i Skippergata 17b, seinere (fra 1938) fra Munkedamsveien 53b. Firmaet måtte gjennom atskillige omstillinger. Schwencke-familien ble rammet av en tragisk boligbrann, og virksomheten ble overtatt av medinteressenten, Carl August Mathiesen, som hadde vært kontorsjef i firmaet. Han fikk sønnene sine, Erling og Ragnar Mathiesen inn i forretningen. I 1916 fikk Schwencke & Co. beskjed om at fabrikken på Kongshavn ville bli berørt av at Statsbanene skulle utvide jernbanetraseen med dobbeltspor, noe som innebar at tjære- og bekfabrikken, som lå tett inntil eksisterende trasé, ytterst på en bratt bergnabb, ville måtte vike plassen. Muligens kan etableringa av Østerdalens Tredestillasjoner A/S i Elverum ha hatt sammenheng med jernbanens utvidelsesplaner, samtidig som den løste et råstoffproblem i en periode da 1. verdenskrig utløste markedsmessig isolasjon og vareknapphet. Dobbeltsporet kom ikke før i 1924. Da etablerte Schwencke & Co. bekproduksjon på Børsholmen i Asker.
Østerdalens Tredestillasjoner A/S, ØTAS, kom i vanskeligheter omkring 1930, og Ninken [Nina Kahrs] Mathiesen (barnebarn av Carl August Mathiesen) mener at virksomheten der oppe ble overtatt av en lokal bank som var kreditor i selskapet. Kanskje var det denne kreditoren som i 1933 solgte virksomheten videre til et nytt selskap - A/S Tjærebrenning Elverum - som drev fabrikken videre fram til 1939. Interessentene bak dette siste selskapet var Ola Ø. Grindal, Simon Ulvevadet og Amund A. Dahlsrud, hvorav sistnevnte var fabrikkbestyrer.
Det opprinnelige morselskapet, Schwencke & Co., vaklet også i kriseåra omkring 1930, men med finansiell støtte fra Erling Mathiesens svigerfar, Joseph Kahrs, greide en å kjøpe Børsholmen og drive virksomheten videre. Her produserte de i tillegg til bek også spesielle asfaltkvaliteter. Firmaet kokte også skismøreklister for Petter Østbye. Etter 2. verdenskrig kom det nye kjemiske stoffer som erstattet mange av bek- og tjæreproduktene, og i 1960, da Erling Mathiesen var blitt pensjonist, valgte etterkommerne å omdisponere bruken av Børsholmen. Fra da av drev selskapet med servicevirksomhet overfor småbåteiere. Med bistand fra håndverkere fra Vollen, bygde firmaet også en del seilbåter. Båtbyggervirksomheten opphørte omkring 1980.
Den 26. oktober 1917 meldte avisa Hedemarkens Amtstidende:
«Elverum tjærefabrik.
Kristianiafirmaet Schwencke & Co. eftfl.s tjærefabrik paa Vestad, Elverum, er nu fuldt færdig og onsdag begyndte tjærebrændingen, idet der blev stukke fyr under to av retorterne. To repræsentanter for firmaet var deroppe i den anledning.
Fabrikkens raaprodukt er fururøtter. Det er iaar brutt ca. 6 000 kubikmeter røtter, hvorav omtrent halvparten er kjørt frem paa tomten. Produktionen er beregnet paa et rotforbruk av ca. 6 000 km3 pr. aar og dette skulde gi en tjæremængde paa 800 a 900 tønder a 125 liter.»
Den 21. mai 1918 meldte «Avisen» dette om etablering av tjærefabrikker i Østerdalen:
«Indtil i fjor var der bare en eneste Tjærefabrik i hele Østerdalen, nemlig Hanestad Tjærefabrik, som i 1911 oprettedes av Hr. Mohr-Øvergaard, der eier store Skogstrækninger paa Stedet. Fabriken blev anlagt nærmest for at faa renset Skogbunden for overflødige Stubber og nyttiggjøre dem. Ved Fabriken utvindes av Tyristubbere foruten Tjære ogsaa Træolje, Tjæreolje og Træsyre. Fabriken blev forreste prisbelønnet med Sølvmedalje paa Jubilæumsutstillingen i 1914 for sin Fabrikation av Tjære.
Der findes i Østerdalens vidtstrakte Skoger i Tusenvis for ikke at si Millionvis av Furustubber, som hittil upaaagtet har hindret ny Skogvekst. Men foretagsomme og fremsynte Mænd har i det stille faat Øinene op for denne Stubberigdom kunde komme til at danne Raastof for en mangeartet Industri samtidig med at Skogbunden derved kunde bli gjort bekvem for ny Skogvekst.
I fjor blev der av et Kristiania-Firma (Schwenke & Co.s Eftflgr.) anlagt en Tjærefabrik i Elverum, og iaar arbeider et Fredriksstad-Kompani med at faa oprettet to Fabriker i Østerdalen. Den ene er tænkt lagt nordenfor Koppang og den anden i Nærheten av Rena. Fremdeles forlyder det at der vil bli anlagt en Fabrik i den sydlige Del av Storelvedalen. Hovedvanskeligheten ved disse Fabrikanlæg bestaar i Anskaffelsen av de mest praktiske Stubbebrytere, idet den Fabrik, som forfærdiger disse Maskiner er fuldt optat med Bestillinger lang Tid fremover, skrives der i Morgenposten.»
Den 14. desember 1931 meldte Østerdal Arbeiderblad om brann:
«Brann i Elverum.
Den gamle tjærefabrikken brent ned til grunnen.
I går ved 1-tiden utbrøt det brann i den gamle tjærefabrikken på Vestad. Brannvesenet blev straks varslet, men da det kom frem til brannstedet stod allerede hele fabrikkbygningen i lys lue. Det var lagret atskillig tyri inne i bygningen og denne bidrog sjølsagt ikke netop til å dempe varmen som i løpet av meget kort tid la hele bygningen i aske. Lagerbygningen som inneholdt et anselig lager av ferdigbrent tjære lykkes det brannvesenet å redde. Man har ennu ingen rede på hvorledes brannen har opstått.
Tjærefabrikken eies nu av Elverum kommune og var assurert for 10 000 kroner i selskapet Storebrand.
Fabrikken har helt til det siste ligget nede i mange år, men nu var den bortleiet til A.S Tjærebrenning – et aksjeselskap på 3 mann – som en tid har drevet tjærebrenning derborte.»
Subject
Haug av tyrirøtter i snødekt furuskog vinterstid, antakelig i nærheten av Rørosbanens trasé gjennom Østerdalen. Til høyre i bildet, skimtes et slags skur. Opptaket er gjort i vintersesongen, på snødekt mark. Tyriveden var antakelig brutt foregående sommer, og skulle leveres til Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - som hadde sitt hovedanlegg på Vindheia, vest for Elverum. Tyrirøttene var råstoff i en produksjonsprosess der sluttproduktene var tjære, trekull og terpentin.
Høsten 2009 tok Ninken [Nina Kahrs] Mathiesen kontakt med Norsk Skogmuseum og tilbød museet å kopiere en del fotografier hennes familie hadde samlet fra Østerdalens Tredestillasjoner A/S - ØTAS - en tjæreproduserende bedrift på Vindheia, vest for Glomma ved Elverum. ØTAS var datterbedrift av Schwencke & Co's Eftf., som videreforedlet tjære til bek, først ved Kongshavn sør for Oslo, seinere på Børsholmen i Asker. Bjørn Bækkelund gjorde et intervju med Ninken Mathiesen, som ble brukt i forbindelse med registrering av motiver fra de nevnte virksomhetene. Etter skanning og registrering ble albumene tilbakelevert Ninken Mathiesen 12. januar 2010.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».