Harald Pedersen i det første laboratoriet som ble innredet i nybygget Statens skogfrøverk innviet på Martodden på Hamar høsten 1953. I forgrunnen ser vi såkalte Jacobsen-spirebord...
SubjectHarald Pedersen i det første laboratoriet som ble innredet i nybygget Statens skogfrøverk innviet på Martodden på Hamar høsten 1953. I forgrunnen ser vi såkalte Jacobsen-spirebord. Det består av vannfylte blikkasser på et vanlig trebord. Oppå vannbeholderne er det ei plate i rustfritt stål med sirkelrunde hull for "vekene" på papiroblatene, som ble brukt som spiremedium. Vekene trakk fuktighet til spireprosessen opp fra det underliggende vannreservoaret. De spirende frøene ble beskyttet av små glassklokker mens spiringa pågikk. Pedersen sitter ved en benk som er plassert under vindusrekka mot Birkebeinervegen (mot vest). Han arbeider med en sugeinnretning som trekker 100 tilfeldige frø opp fra en større frøprøve. Deretter fører han sugeinnretningen over en oblat og opphever vakuumet, slik at frøene faller ned på oblaten, som deretter plasseres på spirbordet under ei glasslklokke, som de øvrige. Etter et bestemt antall dager, ofte 7 eller 21, telte Pedersen antall spirte frø, og beregnet deretter en spireprosent for det frøpartiet materialet var hentet fra. Spireprosenten ble påført et sertifikat som fulgte frøet ved salg, til for eksempel en planteskole. I et glasskap på benken til høyre for Pedersen står ei avansert skålvekt. Denne ble brukt til å beregne 1000-kornvekt for de samme sertifikatene. Pedersen var både laborant, kontormann og til en viss grad produksjonsmedarbeider ved Skogfrøverket fra de første etterkrigsåra til han gikk av med pensjon sommeren 1979.
Dette fotografiet stammer fra bildearkivet ved Det norske Skogfrøverk på Hamar. Det ble levert til museet i en pappeske med ulike bildekonvolutter og løskopier i 2008.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».