• Aluminiumsstige med støttestenger av bambus, montert ved et grantre.  Dette var en stigetype som ble forsøkt brukt i forbindelse med Skogfrøverkets konglesanking.  Mesteparten av konglene ble sanket fra kvist på hogstfelt, men en mindre del ble sanket fra stående trær.  Klatrerne hadde i mange tilfeller med seg stiger, som ble brukt for å komme opp i trærne.  Det var ikke bare vanlige stiger, som kunne stilles skrått inntil trestammen før konglesankeren klatret oppover.  Slike stiger var nemlig lange å tunge, og dermed vanskelige å transportere fra skogbestand til skogbestand, og tunge å få reist opp mot de konglebærende trærne.  I Charles D. Kohmanns bestyrertid (som sluttet ved årsskiftet 1964-65) begynte en derfor også å bruke en type leddstiger, som var sammensatt av tre meter lange elementer.  Dette fotografiet viser en slik stige.  Stigene skulle, av sikkerhetsmessige årsaker, egentlig helst stilles loddrett inntil stammene og forankres med en låsekjetting rundt treet ved hver skjøt.  I gammel granskog var det imidlertid vanskelig å bruke disse stigene slik, for det var gjerne så tett med grov kvist at det var umulig å få montert stigene tett nok inntil trestammene.  Kohmann prøvde å utstyre leddstigene med støttestenger av lett bambus, slik at de kunne brukes i mer skrånende stilling på grovkvistete trær uten at skjøtene sviktet (jfr. SJF-F. 001943 - SJF-F. 001949).  Stiger med støttestenger ble imidlertid ingen praktisk suksess.  Det ble rett og slett for mye å bære for klatrerne.
    Photo: Fystro, Ingvar / Anno Norsk skogmuseum

Aluminiumsstige med støttestenger av bambus, montert ved et grantre. Dette var en stigetype som ble forsøkt brukt i forbindelse med Skogfrøverkets konglesanking. Mesteparten av k...

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to