• En laborant i kvit frakk bærer fire oblater med fra spirebordet ved Skogfrøverket vekk for telling av hvor stor andel av de utlagte frøene som har spirt.  Foran (under brettet) ser vi et hjørne av et spirebord, hvor det ligger tomme oblater "med veker" og i bakgrunnen (over brettet) skimtes et annet spirebord hvor spireprosessen pågår under gjennomsiktige glass- eller plastklokker.  Spirebordene har ei overflate av rustfritt stål med spalter.  Disse platene lå over vannbeholdere.  Laboranten bruker oblater av porøst papir.  På undersida av oblatene er det "veker" som stikkes ned i spaltene, slik at de kan suge opp fuktighet fra det underliggende vannbadet.  På hver oblat ble det lagt et bestemt antall frø.  Frøene ble skjermet under glass- eller plastklokker.  Temperatur og lysforhold skulle variere slik at spireprøvene fikk en slags døgnsyklus, ideelt sett med 30 grader om dagen og 20 grader om natta.  Temperaturvekslinga oppnådde en ved å variere temperaturen i vannbadet.  Spireresultatene ble testet etter 7 og 21 dager, for enkelte frøslags vedkommende også etter 42 dager.  Etter opptelling av spirte frø, kunne laboranten angi en spireprosent for den frøbeholdningen prøvene var hentet fra.  Informasjon om spireprosent skulle følge et frøsertifikat, en slags varedeklarasjon, som Skogfrøverket sendte med salgsfrøet til kjøperne, som i hovedsak var skogplanteskoler
    Photo: Anno Norsk skogmuseum

En laborant i kvit frakk bærer fire oblater med fra spirebordet ved Skogfrøverket vekk for telling av hvor stor andel av de utlagte frøene som har spirt. Foran (under brettet) ser...

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

Share to