Hest og skiløpere på veg mot ei myr med delvis smeltet vårsnø. Fem skiløpere -fire menn med ryggsekker og ei kvinne med en pappeske i den ene handa - går foran. Kjørekaren og døl...
Dette fotografiet inngår i en diasserie med tittelen «Felleshusholdning for skogsarbeidere». Dette var en ny måte å organisere skogsdriftene på som fikk en viss utbredelse like et ...
Dette fotografiet inngår i en diasserie med tittelen «Felleshusholdning for skogsarbeidere». Dette var en ny måte å organisere skogsdriftene på som fikk en viss utbredelse like etter 2. verdenskrig. Meraker Brug i Nord-Trøndelag var pionerbedrift på dette området. Skogsjef Ragnar Løchen og hans kone Gudny Løchen var pådrivere, sammen med husstellærer Gjertrud Wibe, som sto for den praktiske opplæringa av mange av kokkene. Med de store driftene og det store antallet arbeidsfolk som preget det norske skogbruket i etterkrigstida, var det flere som fattet interesse for felleshusholdningene ved Meraker Brug. Dette gjaldt blant annet den statlige arbeidsinspektøren for skogbruket, Sønnik Andersen, som ivret for å få organisert felleshusholdninger også i andre deler av landet. Denne diasserien var antakelig også et ledd i markedsføringa av den nye måten å organisere driftene på. Det ble også produsert en film, «Liv og husvær i skogen» (1962), som hadde samme agenda: Moderne sunnhetsidealer, med sunt kosthold og hygiene skulle erobre arbeidsmiljøene i skogen. Arbeidsinspektøren og andre fagmiljøer forsøkte å overtale skogeierne til å modernisere koier og etabere felleshusholdninger. Dette skulle stimulere til trivsel og økt produktivitet blant skogsarbeiderne og gjøre det enklere å rekruttere gode arbeidsfolk. Lanseringa av felleshusholdningsprinsippet skjedde imidlertid i en periode da det også ble bygd en mengde skogsbilveger. På disse vegene ble det mulig for skogsarbeiderne å kjøre mellom hjemmet og hogstfeltet hver dag. Bare tømmerkjørerne ble boende igjen i skogen - inntil hestene ble erstattet av traktorer. Derfor ebbet interessen for felleshusholdningene i skogbruket ut omkring 1960.
Hest og skiløpere på veg mot ei myr med delvis smeltet vårsnø. Fem skiløpere -fire menn med ryggsekker og ei kvinne med en pappeske i den ene handa - går foran. Kjørekaren og dølahesten hans er klare for å gå etter. Hesten er forspent en rustning (bukk og geit). På sleden ligger en lem med pargas, dels pakket i sekker og ei trekasse. Bakerst står et mjølkespann og et par avskjæringer (væskebeholdere). På lasset skimtes også ei roko og ei øks. Kjørekaren er kledd i mørke vadmelsbukser, islender og sixpencelue.
Fotografiet er fra en diasserie Landbrukets film- og billedkontor produserte, antakelig omkring 1950. Dette var nummer 57 i LFBs rekke av slike diasserier. Med serien fulgte det et stensilert hefte med tittelen «Felleshusholdning for skogsarbeidere». De nummererte bildetekstene kan leses som ei lita bildefortelling, hvor en del av enkelttekstene også refererer til foregående bildetekst. I Norsk Skogmuseums samling er fotografiene registrert i samme rekkefølge som de hadde i diasserien (sammenhengende nummerserie). Følgende tekst refererer til akkurat dette fotografiet:
«Så bærer det videre innover på ski og med bagasjen på sleden. Det pussige er at flere av skogsarbeiderne stiller seg skeptisk overfor dette nye med en kvinne i huset. De vil hellere rote på sin gamle måte.»
Dette fotografiet er fra en diasserie Landbrukets film- og billedkontor produserte, antakelig i 1950-åra. Serien hadde tittelen «Felleshusholdning for skogarbeidere» (LFB-57). Det er grunn til å tro at målgruppa må ha vært skogeiere og skogsarbeidere Norsk Skogmuseum mottok i 2008 en kopi av lysbildeserien fra lektor Knut Borg, som underviser i skogbruk ved Lena videregående skole, tidligere Valle landbruksskole, på Østre Toten. Dette er bilde nr. 13 (av totalt 26) i bildeserien. Et lite teksthefte fulgte med. Teksten til dette fotografiet er gjengitt nederst i motivrubrikken.
LitteraturreferanserKrogstad, Gunleif (2000): Skogskokkene. Koieforhold og kokkeliv i A/S Meraker Brugs skoger og 1940- og 60-årene, hovedoppgave fra Historisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Trondheim
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».