Kjøkkenseksjonen i styrhuset på slepebåten Triset, som tilhørte Skiensvassdragets fellesfløtningsforening. Benken har stålplate med kran og oppvaskkum. Til høyre står et gassbasert kokeapparat med to bluss. Under denne delen av benken er det et skap med blank dør i børstet stål, muligens et lite kjøleskap. Triset var den kraftigste båten som ble brukt i buntfløtinga av tømmer på denne kanalen. Fartøyet ble bygd i Nederland i 1983. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte båten da den var ti år gammel, som en erstatning for slepebåten Einar Senior, som hadde vist seg dårlig egnet for drift i islagte farvann. Fellesfløtningsforeningen kjøpte båten "as is - where is" fra et konkursbo. På dette tidspunktet var den registrert under navnet "Geto". Det var Fellesfløtningsforeningen som gav båten navnet Triset, etter en lokalitet ved innsjøen Bandak. Båten hadde hatt et brannhavari i 1989, og det var etter dette at den fikk den kraftige 365 hestekrefters totakts dieselmotoren som Fellesfløtningsforeningen fikk så mye glede av. Den durte imidlertid kraftig, noe som satte sitt preg på arbeidsmiljøet.

Kjøkkenseksjonen i styrhuset på slepebåten Triset, som tilhørte Skiensvassdragets fellesfløtningsforening. Benken har stålplate med kran og oppvaskkum. Til høyre står et gassbasert kokeapparat med to bluss. Under denne delen av benken er det et skap med blank dør i børstet stål, muligens et lite kjøleskap. Triset var den kraftigste båten som ble brukt i buntfløtinga av tømmer på denne kanalen. Fartøyet ble bygd i Nederland i 1983. Skiensvassdragets Fellesfløtningsforening kjøpte båten da den var ti år gammel, som en erstatning for slepebåten Einar Senior, som hadde vist seg dårlig egnet for drift i islagte farvann. Fellesfløtningsforeningen kjøpte båten "as is - where is" fra et konkursbo. På dette tidspunktet var den registrert under navnet "Geto". Det var Fellesfløtningsforeningen som gav båten navnet Triset, etter en lokalitet ved innsjøen Bandak. Båten hadde hatt et brannhavari i 1989, og det var etter dette at den fikk den kraftige 365 hestekrefters totakts dieselmotoren som Fellesfløtningsforeningen fikk så mye glede av. Den durte imidlertid kraftig, noe som satte sitt preg på arbeidsmiljøet. Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum